Kultur

Et forsvar for melodien

I morgen er det norsk finale i Melodi Grand Prix. At Åge Sten Jensen mener at 
konkurransen er ødelagt, er et klart tegn 
på forbedring.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Åge Sten Nilsen mente i VG tidligere i uka at NRK har ødelagt Melodi Grand Prix ved å «gjøre MGP til en mer musikalsk greie». Selv har han sammen med gruppa Wig Wam sannelig gjort sitt for å framheve det umusikalske i denne sammenhengen. Det skal han ha. Vi må uansett bare beundre denne konkurransens evne til å sette dagsordenen for offentlig debatt. Får MGP bra seertall, er det bra for ryktet. Går det dårlig, er det nesten enda bedre. De debattglade er aldri likegyldige. Her sitter jeg igjen og skriver så tastene spretter, selv om jeg lurer på om folk flest egentlig bryr seg i det hele tatt.

Da jeg snakket med Simone Eriksrud i går (se neste side) spurte jeg komponisten av «Yes Man», nr. 4 i MGP i 2010, om hva hun synes om den siste utviklingen. Hun minnet om at MGP egentlig er en konkurranse for låtskrivere, og syntes derfor at utviklingen har gått i riktig retning, nå når melodiene kommer mer i fokus, i stedet for hysterisk glitter og stas. At mange andre forventer at MGP skal beholdes som et freakshow, får NRK være med på å ta skylda for selv. De har i høyeste grad vært med på å fyre opp under denne stemningen slik programmet har vært presentert i moderne tid. Nå blir låtskriverne tatt mer på alvor igjen. Bak Knut Kippersund Nesdals «Taste of You» står for eksempel Magnus Hængsle, som vi har etterlyst siden han var en av de mest lovende artistene i landet for fem år siden. Og bak Elisabeth Carews «Sole Survivor», vårt eget tips for toppen i år, finner vi blant andre Simon Climie. Mannen bak noen av 90-tallets friskeste poplåter i duoen Climie/Fisher, og Eric Claptons nære medhjelper i mange år. Hva skal vi med låtene hans, så lenge han ikke er sminket opp som en idiot? En av Simon Climies største hits heter «Rise To The Occasion» - å vokse med oppgaven. MGP har snarere fått norske artister til å ta fram det verste i seg. På tide med noe helt annet.

I år har administrasjonen i større grad enn før konsentrert arbeidet om å få fram gode låter. Som Dina Misunds «Needs», den mest anstendige sangen i finalen i morgen. Misund kortet ventetida i finaleuka med å gjøre en akustisk versjon av Kvelertak på P3. Hun er en ordentlig artist. Seerne som stemte ville ha henne med videre, selv om en fin sang ifølge MGP-kommentariatet er helt feil for denne konkurransen. De vil ha sirkus. Folk ville ikke ha Cir. Cuz. Men Didrik Solli Tangen sier til Dagbladet at NRK går i feil retning når de forsøker å gjøre konkurransen til en «kred-greie». Han har nok misforstått hva som er kred når det kommer til musikk, MGP er i hvert fall et stykke unna. Kred er sånt som Urørt-finalen, som pleier å sendes på P3 og NRK3 samtidig som MGP-sesongen starter. Som har presentert navn som Donkeyboy, Team Me og Kvelertak, og en rekke andre som er blitt blant Norges største nye attraksjoner. Ingen gjør langvarig karriere i popmusikken etter å ha vunnet MGP. De går til en tilværelse med reality-TV og godt betalte opptredener på firmafester.

Selv om det er svært gode tider for norsk populærmusikk, er det dårlige tider i bransjen. Strukturelle endringer fra platesalg til strømmeteknologi har senket norskandelen av handelen fra 50 prosent til 12. Musikk fra virkeligheten blir i stadig større grad fordrevet fra TV. Hvordan er det med alle de vi nettopp har sett på Bylarm, som Kaja Gunnufsen, som ga ut et godt mottatt debutalbum i forrige uke? Når kommer hun på TV? Ordentlige musikere kan i beste fall håpe på en kort opptreden på «Skavlan» annenhver måned, på «Senkveld» mens målgruppa er ute og morer seg, eller «Lindmo» sent en lørdag. Nå kommer snart «The Hit» på NRK, og amatørene skal fortsatt få sole seg i berømmelsens glans. De som er berømte på ordentlig er ikke interessante. Som om man innen idretten skulle tåle at det ble slutt på overføringer fra alle de gamle mesterskapene, og bare få se «Mesternes Mester», kjendiser som stuper, og alle varianter av Tufte-prestasjoner. MGP er fortsatt et sidespor. Siste nytt fra informert hold er likevel at det norske bidraget har sjanser til å vinne den internasjonale finalen i år. Hold på lisenspengene.

Mer fra: Kultur