TV 2 har nå publisert på nettet alle de diagnostiske overveielsene i de sakkyndiges rapport. Dermed er det blitt mulig å drøfte diagnosen på faglig grunnlag.
Mest sentralt i de sakkyndiges stempling av Breivik som psykotisk er hans standpunkter. De islamofobe standpunktene, ideen om en europeisk krig mot islam og oppfatningen av seg selv som korsfarer stemples gang på gang som «bisarre paranoide vrangforestillinger».
Men hvorvidt vi i psykiatrien vil kalle et individs oppfatninger for psykotiske vrangforestillinger, avhenger ikke bare av om forestillingene er feil og urealistiske. Det er også viktig om oppfatningene deles av mange mennesker som bekrefter hverandres syn. Derfor klassifiserer vi ikke troen på Bibelens overnaturlige hendelser som psykotisk, selv om det unektelig er selsomt å tro på jomfrufødsel, engler, oppstandelse fra de døde og vandring på vannet.
Selv om vi kan mene at det er absurd å hevde at de to prosent muslimer i Norge er i ferd med å ta over landet, er dette likevel en utbredt oppfatning blant islamhaterne på nettet. På nettsteder hvor Breivik har vært svært aktiv, bekrefter og forsterker man hverandres sære oppfatninger. Internett skaper slike nisjer hvor en får et feilaktig inntrykk av at svært avvikende oppfatninger er utbredt.
De sakkyndige skriver at Breivik bruker en rekke «uvanlige begreper» som lavintensiv borgerkrig, avretter og operasjon. Dette vurderes som uttrykk for vrangforestillinger. Ord som «nasjonaldarwinist», «suicidalmarxist» og «suicidalhumanisme» tolkes som neologismer, det vil si nyord som kan være et schizofrent symptom. Imidlertid gir ordene (i engelsk språkform) hundrevis, dels tusenvis, treff på Google. Det er derfor faglig feil å kalle dette neologismer i psykiatrisk forstand.
Breivik skifter mellom å bruke «jeg» og «vi» som subjekt. Det er vanskelig å forstå at de sakkyndige hevder dette viser «en uklar identitetsopplevelse og depersonalisasjon», når ordet «vi» åpenbart betyr at han mener å snakke på vegne av en bevegelse.
For å ta vare på «vår norsk-etniske genetiske pool» ser Breivik blant annet for seg massefabrikker for fødsler. Dette var ikke bare tankegods i Nazi-Tyskland, men ble gjennomført i stor stil i Lebensborn-prosjektet. Likevel vurderes det i rapporten som del av et «bisart, paranoid vrangforestillingssystem».
Breivik hevder å ha en viktig rolle i organisasjonen Knights Templar, noe som vurderes som «bisarre, grandiose vrangforestillinger». Han kan overvurdere sin rolle, men på nettstedet knightstemplar.org står en rekke mennesker fram som representanter for organisasjonen, som åpenbart ikke er noe fantasiprodukt.
Som helhet er de sakkyndiges erklæring påfallende symptomorientert og mangler en mer psykodynamisk vurdering av Breivik: Da han nærmet seg 30 år, hadde hans gamle venner og klassekamerater fra Skøyen, Ris og Oslo Handelsgymnasium fått utdannelse, kjærester og gode jobber. Selv hadde han drevet det til å bli telefonselger, mens forsøk på å oppnå rask rikdom gjennom egne firmaer hadde slått feil. Så vidt man vet, hadde han aldri hatt noen kjæreste.
Etter å ha mislyktes på disse viktige områdene, forsøkte han isteden å overgå andre i det innvandringsskeptiske miljøet ved sine dristige handlinger. På Internett fant han mange meningsfeller som styrket hans forestillinger. Han synes å ha ment at han tok den logiske konsekvensen av den «krig» som europeiske islamhatere mener pågår. Ved ikke bare å skrive, men også å ta de praktiske konsekvenser av disse forestillingene på en (subjektivt sett) uselvisk måte, har han tatt sikte på å bli en helt i dette miljøet. Han kan ha tenkt at hans «heltemodige offer» ville gi ham en ledende posisjon i de grupperinger som han og tusener meningsfeller håper en dag skal styre Norge og andre europeiske land. Vi kan med god grunn mene det er urealistiske storhetsforestillinger, men det er samtidig en logisk tankegang, om enn med sviktende premisser og et grusomt resultat.