Cyril Ramaphosa hadde tårer i øynene når det endelig ble lest opp mandag kveld at han tar over presidentskapet i partiet ANC etter Jacob Zuma, som har ledet partiet siden 2007.
Han vant hårfint mot Zumas ekskone Nkosana Dlamini-Zuma etter en lang og til tider brutal valgkamp. Som ny leder i ANC er bordet dekket for Cyril som Sør- Afrikas neste president, hvis ANC vinner valget i mai 2019. Med seg på laget får han folk fra begge sider av fraksjonene i ANC. I tre av de seks viktigste stillingene ble det valgt inn personer som støttet Dlamini-Zuma. Det heter fortsatt «kamerater» i ANC selv om partiet har beveget seg ganske langt bort i fra det sosialdemokratiske utgangspunktet de hadde da Mandela ble landets leder i 1994.
Ramaphosa har lenge vært en markert stemme i Sør-Afrikas politiske liv. Da Mandela tok makten i 1994 var Ramaphosa leder av National Union of Mineworkers, en største fagforeningen i Sør- Afrika som organiserte tusenvis av gruvearbeidere. Og da Mandela holdt sin første tale etter at han ble løslatt i 1990 var det nettopp Ramaphosa som holdt mikrofonen. Det var også Ramaphosa som ledet forhandlingene med apartheidstaten som endte med frihet og demokrati i 1994.
Den gangen så han for seg et langt liv i politikken og var etter sigende også Mandelas favoritt til å ta over som leder av ANC. Den jobben snøt Thabo Mbeki ham for, og Ramaphosa sa takk og farvel til politikken og vendte seg mot næringslivet. Der gjorde han kanonkarriere og er i dag en av de rikeste menneskene i Sør-Afrika.
Men i 2012 skjedde det imidlertid noe i det nordlige Sør- Afrika som forandret landet og som ga Ramaphosa en skrape i lakken som aldri har blitt kvitt: 34 gruvearbeidere ble skutt av politiet etter en streik mot gruveselskapet Lonmin. Ramaphosa satt i styret, hadde eierinteresser og engasjerte seg under streiken blant annet ved å ringe politiet for å be dem få en slutt på konflikten. Hvor avgjørende dette var for det tragiske utfallet av streiken diskuteres fortsatt. Men at han spilte en rolle er utenfor enhver tvil. Han har også sagt unnskyld. Opposisjonspartiet EFF har tidligere hevdet at Ramaphosa har blod på hendene. Det kommer de ganske sikkert til å repetere nå som han tar over klubba i ANC.
Ramaphosa har vunnet valget i ANC men har fortsatt til gode å vinne hjertene til flertallet av sørafrikanere. Med sin bakgrunn som fagforeningsleder kan må håpe på at valget av Rampaphosa godt nytt for sivil samfunnet.
Sbu Zikode, lederen for Norsk Folkehjelps partner, Abahlali, en organisasjon for slumboere, er avventende, men likevel glad det ble Ramaphosa og ikke motkandidaten Dlamini-Zuma som vant. Han sier han er glad for at Zuma- familien nå er helt ute, og har tro på at det nå kan bli mindre korrupsjon. Organisasjonen hans har opplevd flere angrep mot sine medlemmer. Søndag mistet Abahlali enda en av sine ledere under en skuddveksling i botseningen Cato Manor. De undersøker fortsatt omstendigheten rundt drapet som også skadet en annen tillitsvalgt i Abahlali. Det er tøffe tider for sivilsamfunnsorganisasjonene i Sør-Afrika.
Med Zuma bak roret har ANC hatt tilbakegang. Partiet mistet flertallet i de store byene Johannesburg, Pretoria og Port Elisabeth i lokalvalget i 2016. Mange mener ANC skal få store problemer med å klare å bli store nok igjen på nasjonalt nivå til å vinne valget i 2019.
Men dette blir Ramaphosas store oppgave, en oppgave han tar fatt på med utgangspunkt i et splittet ANC, en splittet fagbevegelse og synkende støtte i befolkningen. Zumas periode har vært preget av korrupsjon og skandaler. Ramaphosa lover et «rent styre» og bedre vilkår for næringsliv og internasjonale investeringer. Skal han få folket over på sin side må han også gjøre noe med den enorme ulikheten og mangelen på kommunale tjenester. Mange sørafrikanere mangler fortsatt land, vann, beboelige hus og en jobb å gå til. Ramaphosa selv har trua, men både jeg og mange av våre partnere er langt mer usikre. Usikkerheten henger sammen med at han tross alt har vært Vise President siden 2014 og ikke gjort noe med problemet og at det er et splittet ANC han tar over som med referanse til fordelingen av 6 viktigste posisjonene. Det kan spille opp mot mer interne spenninger og mer partikorrupsjon for å sikre seg viktige stillinger og innflytelse.