Debatt

Er sykling lønnsomt?

Lønner det seg å arrangere sport? Hvorfor må det bli så dyrt? Og hvordan beregnes samfunnsregnskapet?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hotellrommene i Bergen sto tomme mens folk flommet ut i gatene og fulgte sykkel-VM, en av de største idrettsfestene på norsk jord. Men det var lokalbefolkningen som skapte den, altfor få tilreisende.

Når festen er over har kronerullingen startet. For dette går mot mange millioner i underskudd. Igjen. Har det vært en bevisst risiko? Det er flere år siden VM-sjefen fra Oslo-VM i 1993, Lars Rise advarte mot fellene som lå foran VM-arrangøren.

Staten har allerede bidratt med 52 millioner kroner, 12 millioner mer enn hva arrangøren søkte om, ifølge Kulturdepartementet. Nå er det sponsorer og privatpersoner som likte det de så av Bergen 2017 som bidrar. De hadde all grunn til å la seg begeistre.

Norge vil arrangere nye mesterskap i mange idretter, noen av dem er enklere enn andre, blant annet der alt kan plasseres i en arena. Slik er det ikke med sykling. Når hele Bergen by blir en idrettsarena er det svak planlegging at helt avgjørende utgifter ikke er avklart på forhånd. Er politiregningen på 15 millioner et offentlig ansvar eller arrangørens? Er økt sikkerhet et offentlig ansvar? Hvem betaler for den nye asfalten?

Arrangøren regner ikke med å ha full oversikt før til neste år. Oslo-VM gikk 40 millioner i minus, noe som endte med 12 etter diverse forhandlinger. Ski-VM i 2011 gikk med overskudd, men det skyldtes at Statoil kom inn som betydelig sponsor rett før mesterskapet begynte. Norske folkefester koster. De «lønner seg ikke», målt i kroner og øre.

Slik var det også med Lillehammer-OL i 1994 og ikke minst Oslo-OL i 1952(!). Regningen gikk til staten.

Suksessen i Bergen er en ny anledning til å gjøre noen valg. Hva skal Norge arrangere? For fellesskapet må punge ut, uansett.

Mer fra: Debatt