Er kunstneren og hans privatliv hevet over loven?
En svært betenkelig sak.
Vi leser i Aftenposten (31.05-17) at kunstneren Thomas Kvam har klusset og skriblet figurer på ca 30 fotografier som nå er lagt ut til offentlig skue. Fotoene er kopier av en psykiatrisk legerapport som viser samtaleopptegnelsene mellom Knut Hamsun og terapeut da forfatteren gikk i psykoanalyse i året 1926.
Hvordan kan man etisk sett forsvare å legge ut notatene fra Hamsuns private psykoterapitimer til innsyn for allmenheten under påskudd av at slike personlige notater, kan kaste nytt lys over forfatteren og hans forfatterskap?
Er en forfatter, som Hamsun i dette tilfelle, fullstendig fritt vilt for offentligheten??
Og, - hva hvis dette prinsippet om offentliggjøring av det innerste privatliv også skulle gjelde for deg og meg??
Hvor går grensen?? Eksisterer det overhodet noen grense? Hvilke moralsk-etiske argumenter skal legitimere slike rystende brudd på offentlighetsloven?? Kan noen forklare meg det og samtidig overbevise meg om at slike publiseringer overhodet har livets rett??
Jeg er stygt redd for at den fulle offentliggjøringen av Hamsuns psykoterapeutisk, private samtaler blir legitimert ene og alene p.g.a.kunstens og kunstneres "enestående" stilling i samfunnet.
Det hersker dessverre fortsatt en falske ideologi om "kunstens frihet" og "opphøyethet". Denne klisjeen tjener samtidig til å legitimere kunstneren og hans/ hennes verk som FRITT VILT for offentlig skue og skittentøyvask.
Denne gangen skjer overtrampet til og med innenfor kunstverdenen selv ved at kunstneren Thomas Kvam fremstiller korrespondansen som et kunstverk!
Selv en av Norges største forbrytere gjennom tidene, ABB, fikk slippe unna offentliggjøring av, og innsyn i, hans innerste privatliv og samtaler med psykologiske institusjoner i barndommen.
De lover som sikrer de verste mordere for innsyn i helsemyndighetenes private samtaler med "pasienten", gjelder åpenbart ikke for genierklærte personer og kunstnere.
Eller,- er det med hensyn til foreldelsesloven at vårt mest private og sårbare liv fritt kan henges ut for offentligheten bare "vi" er ikoniske nok, på godt eller ondt??
Jeg trodde "middelalderens" gapestokk var en saga blott!