Nyheter

Er KMD i stand til å ivareta Norges interesser overfor WWF?

For ett år siden kjempet det norske miljøbyråkratiet ved sin gallionsfigur Vidar Helgesen en forgjeves kamp for vern av den "norske" ulven mot selveste stortingsflertallet. Med mer eller mindre åpen støtte fra riksmedienes miljøjournalister.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mye juridisk ekspertise - fra Nederland til Bergen - ble også mobilisert for å underbygge påstanden om at Bernkonvensjonen forbød det vedtatte uttaket.

Så klarte statsråden å omgå valget mellom full kapitulasjon og totalt nederlag ved å foreta en taktisk bevegelse inn i Sverige hvor et nytt moment vedrørende "skadepotensiale" hadde blitt nevnt i en dom. Og i påvente av at sporsnøen skulle bli borte.

I løpet av sommeren 2017 fikk betegnelsen "skadepotensiale" ny og utvidet mening, og rovviltnemndene med ansvar for ulvesonen og tilliggende herligheter fattet nye vedtak om felling av ulv.

WWF anket, og Helgesen & Co fikk igjen saken i fanget. Denne gang lå det i kortene at full støtte til klageren ville bli av tidsbegrenset verdi; derfor forsøkte Helgesen med en "midt-på-treet"-variant: Ta ut to flokker pluss pluss utenfor sonen, men ta et nytt skritt mot reservat ved å frede Slettås-flokken.

Det kunne kanskje ha blitt akseptert av et stortingsflertall som er mer opptatt av konfliktminimalisering enn av mindretallets rett.

Men verneorganisasjonene har ikke magemål.

Derfor blir det en ny runde i retten. Onsdag 20.12. skal KMD forsvare sitt sekundærstandpunkt mot et WWF som fremdeles slåss for det samme standpunkt som Vidar Helgesen kjempet så drabelig for noen måneder siden. Skal vi tro på det?

Jeg blir da nødt til å minne om at departementet i 2001 fikk regjeringsadvokaten til å forlede en norsk rett til å forfalske historien om Norges forhold til Bernkonvensjonen. Det skjedde i forståelse med de organisasjonene som hadde stevnet Staten for ulovlig felling av ulv. Og det ble oppfattet som nødvendig for å unngå et politisk oppgjør om den katastrofale behandlingen av rovviltmeldinga i 1997, hvor departementet feilinformerte Stortinget om Norges forpliktelser.

Dette er altså ikke til hinder for at WWF nå igjen går til kamp for en levedyktig norsk delbestand av ulv og krav om at arten skal fjernes fra den nasjonale rødlista ved å øke bestanden fra "kritisk truet" til "livskraftig".

På torsdag skal jeg finlese pressekommentarene for å se om riksmediene har lært noe.

Mer fra: Nyheter