Terje Tvedt har innført et nytt ord i språket. Ordet er «godhetstyranni; et ord sammensatt av to, det ene positivt, det andre negativt ladet. Sammenstillingen er flertydig, men det er anvendbart, særlig hvis vi ser på langsiktige konsekvenser av samtidige valg.
De eksemplene som Tvedt refererer til er i stor utstrekning knyttet til innvandringsdebatten. Her kan det vises til eksempler på at enkelte debattanter er så bundet opp i egne forestillinger om å representere det gode, at alle motargumenter blir oppfattet som onde, og dermed noe som bør bekjempes eller forties heller enn undersøkes. Han nevner ikke filmen «De andre», sjøl om den kunne ha illustrert Tvedts poeng.
Det er flere parter som ikke kommer til orde i debatten. Det gjelder de ufødte og, ikke minst, det gjelder Moder Jord. Naturen har visse grenser for hvor mye menneskelig konsumpsjon den kan tåle. Lederen for Global Footprint Network, Mathis Wäckernagel, har hevdet at med dagens livsformer vil vi allerede i 2020 trenge to jordkloder for å komme i økologisk balanse. Vi skal være forsiktige med å regne et en-til-en-forhold mellom mengden av konsum og mengden av mennesker. Likevel, det er en sammenheng.
Det kunne vises til mye statistikk over befolkningsvekst som i denne sammenheng blir problematisk. De som er interessert i å lese om sammenhengene mellom folkemengde og konsum, kunne begynne med Reiel Folvens antologi «Too many Mouths».
FNs demografiske kontor i New York har regnet ut at Afrika, som i dag huser rundt 1,3 milliarder mennesker, kan passere 4 milliarder ved neste hundreårsskifte. I løpet av de neste 35 år har kontoret beregnet at antallet fødsler i Afrika kan komme opp i to milliarder. Enkelte av disse tallene er kanskje ikke helt nøyaktige. Men de er tross alt det beste vi har å forholde oss til; FNs demografiske kontor står bak statistikken.
Hvis vi sammenlikner folketallet i 1950 med det vi finner i 2015, kan det være nærliggende å snakke om en eksplosjonsaktig befolkningsutvikling. Der Norge «bare» har økt fra 3, 3 millioner til rundt 5,2 millioner, har Syria i samme periode økt fra 3,4 til 18,5 millioner. (Mye kan tyde på at bak dagens militære borgerkrig ligger økologiske konflikter; ulike grupper slåss om de samme dyrkbare landområdene.) I andre land i området finner vi Tyrkia med en økning fra 21,2 til 78,7 millioner. Libanon fra 1,3 til 5,9. Irak fra 5,7 til 34,4 og Egypt fra 20,9 til 91,5 millioner.
Noen har i denne situasjon satt sin lit til den såkalte loven for demografisk overgang: Når økonomi og helsestellet blir bedre, vil resultatet bli en økt levealder, og dermed en økt befolkning. Deretter skulle, ifølge teorien, barnetallet gå ned og etter hvert føre til en ny balanse mellom fødselsrate og dødsrate. Teorien har stor appell, problemet er bare at den stemmer dårlig med den demografiske virkeligheten. I Europa har fødselstallene sunket til et nivå under reproduksjonsgrensa, fra 2,6 i 1950 og til 1,4 i 2005. I Afrika, som også kan vise til forbedrede livsforhold, viser fødselstallene bare en beskjeden nedgang.
En samlet fødselsrate for Afrika sør for Sahara var 6,7 i 1950 og 5,5 i 2005. Befolkningsveksten i Afrika og Midtøsten skyldes ikke bare høye barnetall; noe som kunne vært funksjonelt for en økologisk tilpasning den gang da folketallet ble holdt nede av sult, sykdom og stammekriger. Befolkningsveksten kan også ses om en utilsiktet følge av en moralsk begrunnet økonomisk og medisinsk bistandspolitikk; uten krav til de landene det her gjelder, om at de må finne fram til andre former for befolkningsregulering.
Resultatet av en human politikk, uten korrigerende motforestillinger, kan over tid føre til inhumane tilstander, i form av en overbefolkning i forhold til naturgitte ressurser. Overbefolkningen kan i flere land føre til borgerkriger og til et press for emigrasjon. Folkevandringen til Europa vil neppe ta slutt fordi om krigen i Syria tar slutt.
I sin bok Ondskans biologiska urspung skriver Gunnar Adler-Karlsson: «Kring 2050 är vi 9 miljarder. Den dagen är det inte längre olja, mineraler, gränser, religion, makt eller annat som står på spel. Då är det krig för den grundläggande överlevnaden som gäller.»
I et slikt perspektiv kan framtidige slektledd komme til å se på vår generasjon som naiv og uansvarlig, og det selv om vi har handlet ut fra idealer om det humane, det liberale og det gode. Det er ikke utenkelig at framtidige generasjoner vil omtale ledende fortolkere i vår tid som «godhetstyranner».
ENDRET: Artikkelen ble først publisert med ordet "godhetsterrorisme", i stedet for "godhetstyranni". Her følger en melding fra artikkelforfatteren:
"Jeg har blandet ordbruken i min kronikk. Jeg mente å skrive godhetstyranni, og jeg beklager på det sterkeste overfor Terje Tvedt at jeg hevder ordet godhetsterrorisme stammer fra ham."
Sigurd Skirbekk"