Debatt

Er det mer håp for kulturen nå?

KrF trakk seg fra videre samtaler om ny borgerlig regjering, mens Venstre vil fortsette samtalene etter at statsbudsjettet legges frem 12. oktober. Mye av nøkkelen til utfallet av disse ligger i innholdet i det neste statsbudsjettet, og hva Trine Skei Grande & Co. får ut av forhandlingene i kjølvannet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For museene og resten av kulturlivet har Venstre og KrF betydd en forskjell den siste fireårsperioden, fordi de har fått gjennomslag for viktige tiltak og økninger i budsjettforhandlingene. Om samarbeidet vil fortsette, og i hvilken grad de vil bidra til å løfte kulturen i statsbudsjettene fremover gjenstår å se. Med valgresultatets styrking av kulturvennlige opposisjonspartier som SV og Sp, samt Aps nye kulturløft, bør grunnlaget for at museums- og kulturspørsmål kan komme sterkere i fokus ha økt. Kultur er viktig for mange samfunnsområder og må få en tydeligere plass i prioriteringene i den nye regjeringsplattformen.

En videreføring av blåblå politikk vil ellers neppe rokke hovedlinjene i kulturbudsjettene slik vi har sett dem de siste årene. Det vil mest sannsynlig bety ytterligere svekkelse av museenes driftstilskudd, ved at kompensasjonen for lønns- og prisvekst fortsatt holdes lavt for å ta ut enda mer «effektiviseringsgevinst». Om ikke Venstre bidrar til at det skjer et under, da.

Ellers kan en håpe at tegn til lysning i økonomien vil bidra til at tilskudd trappes opp til et nivå som gir reell kompensasjon og rom for nyutvikling, men det vil ta tid før hullet i reduksjonen i tilskuddet de siste årenes vil tettes igjen. Flere museer melder om nedbemanninger, og at de ikke har midler til å erstatte stillinger når noen går i permisjon eller slutter. Det rammer i økende grad det faglige arbeidet i museene. Dette er uheldig i en tid der museenes rolle som formidlere av kunnskap og demokratiske verdier trengs både i inkluderingsarbeid og undervisning. For å gjøre en god jobb trenger museene ressurser til kunnskapsoppbygging gjennom økt forskning og utviklingsarbeid, slik at de kan gjøre enda bedre jobb med formidling, innsamling og bevaring. Humaniorameldingens positive signalene om styrking av forskningen i ABM-institusjonene i må derfor omgjøres til reelle satsinger med friske midler.

Mens Høyre vil gjennomgå finansieringen av museene med tanke på «insentiver for innovativ videreutvikling», vil Arbeiderpartiet styrke museene og sikre rammer for «tilstrekkelig stor andel» fast ansatte». Regjeringens fokus på offentlig-privat samarbeid om finansiering, er samtidig et signal om at den gir fra seg noe av styringen på kulturfeltet til private aktører, og en overgang til større markedsstyring av kulturpolitikken. Mer privat finansiering kan føre med seg andre agendaer enn å skape gode møteplasser for å utvikle demokrati og utøvelse av kritisk refleksjon overfor omverdenen. Prinsippet om armlengdes avstand er viktig i en tid der tillit til institusjoner er under press.

Et sentralt spørsmål blir hvilke nye «insentiver for innovativ videreutvikling» av museene som kommer i den neste regjeringsperioden – i tillegg til den etablerte gaveforsterkningsordningen. Museumsforbundet har tidligere ment at skatteinsentiver for gaver kan være en vei å gå, og kulturminister Widvey sa at hun så på mulighetene og diskuterte de med finansminister Jensen da det første rene blå budsjett ble lagt frem høsten 2014. Det var før Scheel-utvalget kom med sin innstilling, og lysten på etablering av nye typer insentiver ble kraftig redusert.

Satsingen på kreativ næring og kulturnæring har foreløpig ikke truffet museene så godt, men kanskje vil arbeidet i det nye fagrådet og etableringen av Kulturrådets kontor i Trondheim på sikt bidra til at også museene blir en del av dette. Næringsministeren har levert en reiselivsmelding som i liten grad gjenspeiler de positive uttalelsene om at kultur og museer er en viktig del av satsingen på reiseliv.

Det er kanskje bare gammel vane i embetsverket, og mangel på evne til å se på tvers av departementsgrenser som ligger til grunn for dette. For at museene skal bli bedre på utvikling av kulturnæring, opplevelser og reiseliv må de få anledning til å delta i den erfarings- og kunnskapsoppbygging som foregår innen andre beslektede områder på dette feltet. Det er på tide å ta inn over seg at museene har noe å bidra med på flere politikkfelt utenfor kulturfeltet. Heldigvis har noen partier forstått at museer for eksempel også har god effekt på folkehelsen. Det gjenstår bare å sikre museene ressurser til å gjøre jobben enda bedre.

Mer fra: Debatt