I 2011 var det militære forbruket i verden på over 1700 milliarder amerikanske dollar i følge Stockholm International Peace Researce Institute.

Den norske regjering vil holde en konferanse i Oslo våren 2013 for å sette fokus på ulike sider ved kjernevåpen samtidig som den forbereder seg på Nato-toppmøtet i Chicago i mai. «Norge har aktivt arbeidet for å redusere kjernevåpnenes betydning i alliansen. Blant annet har Norge tatt til orde for såkalte negative sikkerhetsgarantier, som klargjør at NATOs kjernefysiske avskrekking ikke retter seg mot land som ikke selv har kjernevåpen, som har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen og som oppfyller sine ikkespredningsforpliktelser. Vi har også arbeidet for at NATO på varig basis får et organ som drøfter alliansens politikk i lys av utviklingen innenfor nedrustning, ikke-spredning og rustningskontroll. For det tredje har vi viet kortrekkende kjernevåpen særlig oppmerksomhet. I dag er ikke slike kjernevåpen omfattet av noe rustningskontrollregime. Chicago-møtet bør legge til rette for åpenhet og tillitsskapende tiltak som kan lede til reduksjoner og etter hvert fjerning av alle kortrekkende kjernevåpen fra Europa», skriver bl.a. Utenriksminister Jonas Gahr Støre i en kronikk i Klassekampen 12. mai.

Nordisk råd, Barentsrådet, Arktisk råd og Østersjørådet har lagt grunnlaget for Organisasjonen den nordlige dimensjons politisk rammeverk. EU-landene, kommisjonen og partnerlandene Norge, Russland og Island stilles på lik linje og veikartet er: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.

Den tillitsskapende mekanismen med å varsle øvelser får større nedrustningspolitisk relevans gjennom militærfaglig samarbeid og må avstemmes gjennom det tillitsskapende arbeidet i Organisasjonen den nordlige dimensjons veikart for indre og ytre sikkerhet.

Samarbeidsrommet for indre og ytre sikkerhet vil gjøre det lettere for stater med forskjellig alliansetilknytning og nøytrale stater, land i atomvåpenfrie soner, De alliansefrie staters bevegelse,Collective Security Treaty Organisation, CSTO og NATOå avstemme nasjonale eller allierte militærøvelser til fordel for felles og kollektiv sikkerhet.

I 2013 markerer Barentsrådet at det er 20 år siden Kirkeneserklæringen om samarbeid i Barentsregionen ble underskrevet. En uformell arbeidsgruppe er nedsatt i norsk UD og ledes av seniorrådgiver Sverre Jervell. Den vil jobbe tett med landene i Barentsregionen, andre relevante parter og vil i løpet av høsten 2012 oversende forslag og innspill til det norske formannskapet i Barentsrådet. Innspillene vil deretter kunne brukes i formelle konsultasjonsprosesser om en oppdatert erklæring mellom de ulike aktørene i Barentssamarbeidet. Ifølge en pressemelding fra UD er den uformelle arbeidsgruppen åpen for nye tanker og innspill.

Verdenssamfunnet står i dag overfor oppgaven å innfri FNs Tusenårsmål i 2015 og legge et finansielt grunnlag for å møte klimautfordringene i forkant av klimatoppmøtet i Rio. Tillitsskapende arbeid for atomsikkerhet og for indre og ytre sikkerhet må implementere konverteringsmekanismer for å redusere den globale militære ressursbruken. En planskisse for internasjonal nedrustning skal frigjøre midler for å møte fattigdoms- og klimautfordringene.

Omlegging til felles og kollektiv sikkerhet vil etter toppmøtet Rio+20 i juni 2012 også være et spørsmål om grønn politisk økonomi.

Verdenserklæringen – Vår nordlige dimensjon er revidert og ligger ute på www.norfm.org.

«Det vi gjør for våre barn, for verdens barn, utgjør arven fra dagens politiske ledere, i større grad enn noe annet vi etterlater oss. Av den grunn ber jeg nå andre verdensledere om å være modige og ta de skritt som er nødvendig for å beskytte barna, vår felles framtid.

Å beskytte barna våre er et moralsk og politisk imperativ. ... Som våre nasjoners ledere må vi sørge for at våre løfter blir til ord og handlinger. Vi må oppfylle våre forpliktelser til verdens barn... Det er bare disse handlingene vi kan dømmes etter av generasjoner som kommer etter oss.», uttalte Statsminister Jens Stoltenberg i Bistandsaktuelt i 2006.

Utlendingslovens paragraf 69 er gyldig fra 15. mai 2008. Her heter det: «En norsk statsborger kan ikke utvises. En utlending som er født i riket og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke utvises.» Den rødgrønne regjeringen må erkjenne at den bryter Norges lover om Norge nekter opphold for Nathan Eshete, 7 år, født på Stord som ikke har bodd noe annet sted enn i Norge.

Justisminister Grete Faremo beklaget etter at Politidirektørens beklagelse, politiets mangler knyttet til 22. juli. Men Faremo har ikke beklaget at Påtalemyndigheten har unnlatt å sikte Anders Behring Breivik for å skyte etter AUF-ungdommer som ikke er blitt fysisk skadet eller at han utførte terroranslag mot andre bombeofre i Regjeringskvartalet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beklager også, men vil ikke ta ansvar for ikke å ha fulgt opp opplysningene PST hadde i sine systemer om at Breivik var på en liste fra Tollvesenet på 42 personer som hadde handlet kjemikalier fra det polske firmaet Keten. Global Shield hadde før 22. juli registrert Anders Behring Breiviks aktivitet.

Stortingets flertall skal ikke handle i strid med norsk lov og må finne en human løsning i samsvar med FNs barnekonvensjon og menneskerettighetene i asylspørsmålet.

Verdenserklæringen – Vår nordlige dimensjon er revidert før sommerens Klimamøte i Rio+20 og ligger ute på www.norfm.org.

De nordiske regjeringene har gjennomført en rekke tiltak for å få ned utslippene av klimagasser og skape grønn teknologiutvikling.

Et innovativt nordisk perspektiv må implementeres i Organisasjonen den nordlige dimensjon, slik at alle partnere i verdikjeden av all-europeiske klima- og energifond, gjennom økte CO2-avgifter og omfordeling bidrartil å avskaffe fattigdom og fremme nullutslippssamfunn.
Den norske regjering la den 25. april fram stortingsmeldingen om klimapolitikken. Klimamålene i det norske klimaforliket fra 2008, ligger fast. Oppgaven er at de nordisk og europeisk land omstiller seg for å møte framtidens krav til lavere klimagassutslipp. I den sammenheng styrkes norsk Enova for teknologiutvikling med 5 milliarder kroner i 2013 slik at det får en kapital på til sammen 30 milliarder kroner. Det skal gradvis økes til 50 milliarder kroner i 2020. Norden bør innen 2020 avsette 200 milliarder kroner for å vise vei og stimulere all-europeisk omstilling.
Fondene må følge opp satsingen i nært samarbeid med kommune og fylkeskommuner, næringsliv, forskningsmiljø, Klima- og forurensningsdirektorat og andre offentlige etater.

Den norsker regjering vil sikre utbygging av ny kraft og nytt nett slik at det ikke oppstår regionale ubalanser på utbyggingstidspunkter. Naturmangfold må sikres gjennom nødvendige tiltakskostnader. For å gi selskapene økte incentiver for elektrifisering av norsk sokkel må den norske regjering øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten med fra varslede 200 til 1000 kroner per tonn innen 2017 med en tilsvarende avgift for all transport. De nordiske lands strategi for vindkraft, saltvannkraftverk og kraft fra land og samkjøring skal under norsk ledelse av Nordisk råd sikre en miljøvennlig drift av olje- og gassfelt.
Miljøvennlige teknologi investeringer i sjø-, jernbane- og kollektivtransport, samt framdriftsplaner for utbygging av Intercity-forbindelsene nasjonalt bør skje i erfaringssamvirke innen rammen av: Den nordlige dimensjon Partnerskap for transport og logistik (NDPTL). Bevilgningen til gang- og sykkelveier må tredobles innen 2017.

Bilavgiftene skal være et virkemiddel for at plug-in hybridbiler får tilgang til parkering med lademulighet i etableringen av en ny all-europeisk verdikjede for en CO2-fri bilpark innen 2020.

Handlingsplan for energieffektivisering innen Organisasjonen den nordlige dimensjon skal sikre at energikravene i byggeforskrifter skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nullenerginivå i 2020. Bruken av oljekjeler i husholdninger, kommunale bygg og næringsliv fases ut ved å gi tilskudd til de som skifter ut oljefyren.
Norden må i Organisasjonen den nordlige dimensjon arbeide for å øke karbonlageret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk med styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog for å styrke skogvernet. Økt skogplanting er et tiltak for å utvikle biogass, sammen med gårdsbaserte biogassanlegg, for husdyrgjødsel og avfall.
Norge har innenfor en samlet økende bistandsramme fremmet klima- og skogprosjektet utover 12 milliarder kroner årlig. Norden skal bidra til reduserte utslipp av kortlivede klimadrivere som sot og metan gjennom et forsterket internasjonalt engasjement. Etablering av Grønne klimafond i Norden på 100 milliarder innen 2015 for klima og avskaffelse av fattigdom vil være et viktig bidrag og stimulans for å etablere en internasjonal verdikjede av Grønne klimafond i FN-landene.
Norden vil ved å yte selvstendige bidrag til klimaforskningen, sette korrekte klimamål og etablere romslige Grønne klimafond for å sikre mangfoldet på Moder Jord.

Det haster, da den årlige middeltemperaturen etter industrialiseringen er fra 1850 er steget med 0,78 ºC og er i ferd med å stige til 1 ºC. For ytterligere informasjon se: www.norfm.org

USA og Russland ble i 2010 enige om en viktig felles nedrustningsavtale og oppfordret Kina på toppmøtet om atomsikkerhet i den sørkoreanske hovedstaden Seoul den 26. mars til å bli med på nedrustningsplanene.

USA, Russland og Norge har gjennom øvelsene Northern Eagle befestetet tillitsskapende samarbeid for felles og kollektiv sikkerhet i nord.

Nordisk råd, Barentsrådet, Arktisk råd og Østersjørådet har lagt grunnlaget for Organisasjonen den nordlige dimensjons politisk rammeverk. EU-landene, kommisjonen og partnerlandene Norge, Russland og Island stilles på lik linje og veikartet er: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.

I midten av september 2009 ble den grensesprengende sivile og militære øvelsen Barents Rescue gjennomført mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene. Samarbeidsmønsteret er i dag en del av det tillitsskapende samarbeidet i nord. Øvelsen involverte i første rekke militære og sivile organisasjoner under kriseledelse og redningsoperasjoner i Barentsregionen. Når landene på Nordkalotten samarbeider i større redningsaksjoner i kamp mot klokka, kreves en felles situasjonsforståelse og basiskunnskap om hverandres kapasiteter, muligheter og begrensninger.

«Øvelsen er meget nyttig for å teste samarbeidsprosedyrer og en av forutsetningene er å forstå hverandres kulturer og utfordringer», uttalte brigader og operasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter, Tor Sæther, til Folk og Forsvar kontaktblad nr. 4. 2009. Kystvakten, redningstjenesten og stabspersonell er blant de norske militære styrkene som deltok. De ble avgitt til Hovedredningssentralen i Nord-Norge som samarbeider tett med det nyetablerte nasjonale hovedkvarteret i Bodø.

Det militære, sikkerhets- og nedrustningspolitiske samarbeidet med de alliansefrie nabolandene Sverige og Finland hegner om det defensive innholdet i den nordiske balanse og det tillitsskapende arbeidet i Organisasjonen Den nordlige dimensjon.Kystvaktsamarbeidet mellom Norge og Russland har styrket det tillitsskapende samarbeidet i Barentshavet og Arktis. Men ennå gjenstår å avvikle bakteppet med bruk av atomvåpen og konvensjonellavskrekking fra militæralliansene: NATO ogCollective Security Treaty Organisation, CSTO.

Når isen i Arktis smelter åpnes det opp for internasjonal skipstrafikk, da øker behovet for forurensningsberedskap knyttet til kystverkene til statene i Arktisk råd. Det norske, svenske, finske og russiske samarbeidet gjennom Barents Rescue er et eksempel på regionalt samarbeid mellom nøytrale land og land med forskjellig alliansetilknytning.

Fra varslede militære øvelser til samarbeid

Den tillitskapende mekanismen med å varsle øvelser får større nedrustningspolitisk relevans gjennom militærfaglig samarbeid og kan avstemmes gjennom Organisasjonen den nordlige dimensjons veikart for indre og ytre sikkerhet eller Arktis råd.

I statsråd 10. februar ble Geir Osen utnevnt til kontreadmiral og i april tiltrer Osen stillingen som NATOs Head of the military Liaison Mission Moscov. Han blir NATOs øverste militære representant i Russland og et viktig bindeledd mellom NATO og Russland i forhold til å utvikle nye tillitsskapende og nedrustningspolitiske mekanismer.

Samarbeidsrommet for indre og ytre sikkerhet gjør det lettere for stater med forskjellig alliansetilknytning og nøytrale stater å avstemme nasjonale eller allierte militærøvelser i forhold til naboland. Gjennom dialog skal antallet avskrekkende militærøvelser reduseres til fordel for felles og kollektiv sikkerhet. Tillitsskapende sivilt og militært samarbeid uten et bakteppe med bruk av atomvåpen og konvensjonelle våpen fra NATO og CSTO.

I 2013 markerer Barentsrådet at det er 20 år siden Kirkeneserklæringen om samarbeid i Barentsregionen ble underskrevet. En uformell arbeidsgruppe er nedsatt i norsk UD og ledes av seniorrådgiver Sverre Jervell. Den vil jobbe tett med landene i Barentsregionen, andre relevante parter og vil i løpet av høsten 2012 oversende forslag og innspill til det norske formannskapet i Barentsrådet. Innspillene vil deretter kunne brukes i formelle konsultasjonsprosess om en oppdatert erklæring mellom de ulike aktørene i Barentssamarbeidet. Ifølge en pressemelding fra UD er den uformelle arbeidsgruppen åpen for nye tanker og innspill.

Verdenssamfunnet står i dag overfor oppgaven å innfri FNs Tusenårsmål i 2015 og legge et finansielt grunnlag for å møte klimautfordringene i forkant av klimatoppmøtet i Rio.

Tillitsskapende arbeid for atomsikkerhet og for indre og ytre sikkerhet må implementere konverteringsmekanismer for å redusere den globale militære ressursbruken. En planskisse for internasjonal nedrustning skal frigjøre midler for å møte fattigdoms- og klimautfordringene.

Det resursødende globale militærindustrielle kompleks skal konverteres for å frigjøre menneskelige resurser og militært bundne budsjettmidler i en fredelig global grønn New Deal.

Ordførere for fred har satt som mål å fjerne alle atomvåpen innen 2020.

Verdenserklæringen – Vår nordlige dimensjon anbefaler FNs Hovedforsamling å opprette faste stående fredsbevarende FN-styrker fra 2012 og vedta en konvensjon om å konvertere det militærindustrielle kompleks og avskaffe alle operative, taktiske og strategiske atomvåpen og deres leveringsmidler innen 2020:

                                                           Antall stridshoder

Atommakt År:          2012                2014                2016                 2018               2020

USA                         5113              1500               750                 300                  0

Russland                   4650              1500               750                 300                  0

Storbritannia               185                170               100                   50                  0

Frankrike                    300                250              150                   75                  0

Kina                            180                160              100                  50                  0

Israel                             80                 30                   0                     0                  0

Pakistan                  70–90                50                 25                  15                  0

India                       60–80                50                 25                  15                  0

Nord-Korea                  10                  5                     0                   0                  0

Skissen over støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2009 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton har USA nå 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen.

De fleste NATO-landene reduserer nå de militære utgiftene. Strategien for global nedrustning må bli en del av arbeidet i forkant av NATO-toppmøtet i Chicago i mai 2012. NATO må søke kontakt med militæralliansen:Collective Security Treaty Organisation, CSTO, for gjennom avtaler om felles og kollektiv sikkerhet åfjerne alliansenes opsjon om første bruk av atomvåpen og konvensjonelle våpen mot land som har undertegnet NTP – Ikkespredningsavtalen.

1. De sentralasiatiske atomvåpenfrie landene iCSTO opprettet en atomvåpenfri sone i Sentral-Asia som trådte i kraft i2009.

2.     De atomvåpenfrie NATO-landene i Europa og Arktis må arbeidet for en traktatfestet atomvåpenfri sone i Europa og Arktis innen 1. juli 2012 og kreve at: 

·        USA, Storbritannia og Frankrike fjerner sine atomvåpen i Europa og Arktis innen utgangen av 2012.

·        Russland fjerner sine atomvåpen fra den europeiske del av Russland og Arktis innen utgangen av 2012.

·        FNs Hovedforsamling høsten 2012 vedtar en erklæring om at USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel i samsvar med FN-pakten avvikler doktrinene om bruk av atomvåpen og konvensjonelle våpen mot stater som har undertegnet NPT. 

Et handlingsprogram fra 2012 til 2020 skal ta høyde for å redusere det globale militære forbruket ned til 1 % av BNP til fordel for FNs Tusenårsmål i 2015 og klimabalanse innen 2020.

Norges Forsvarsforening og Kvinners Frivillige Beredskap avholdt den 2. – 3. november 2010: Sårbarhetskonferansen i Fanehallen på Akershus Festning i Oslo. Konferansen hadde fokus på hva som blir følgene om temperaturen stiger med 3 prosent, for havnivået, våre byer og lokalsamfunn langs kysten. Se også Verdenserklæringen på www.norfm.org    

«Det vi gjør for våre barn, for verdens barn, utgjør arven fra dagens politiske ledere, i større grad enn noe annet vi etterlater oss.

Av den grunn ber jeg nå andre verdensledere om å være modige og ta de skritt som er nødvendig for å beskytte barna, vår felles framtid. Å beskytte barna våre er et moralsk og politisk imperativ. ... Som våre nasjoners ledere må vi sørge for at våre løfter blir til ord og handlinger. Vi må oppfylle våre forpliktelser til verdens barn... Det er bare disse handlingene vi kan dømmes etter av generasjoner som kommer etter oss.»,uttalte Statsminister Jens Stoltenberg i Bistandsaktuelt i 2006.

Justisminister Grete Faremo har etter at Politidirektørens beklagelse, beklaget politiets mangler knyttet til 22. juli. Men Faremo har ikke påtalt at Påtalemyndigheten har unnlatt å sikte Anders Behring Breivik for å skyte etter AUF-ungdommer som ikke er blitt fysisk skadet eller at han utførte terroranslag mot mange bombeofre i Regjeringskvartalet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beklager også, men tar ikke ansvar for ikke å ha fulgt opp opplysningene PST hadde i sine systemer om at Breivik var på en liste fra Tollvesenet på 42 personer som hadde handlet kjemikalier fra det polske firmaet Keten eller deltar i Global Shield som før 22. juli hadde registrert Anders Behring Breiviks aktivitet.

Den 18. mars la årsmøtet i fylkeslagene i Arbeiderparti i Oslo, Hordaland og Møre og Romsdal også nytt press på regjeringen i asylpolitikken, der Hordaland i sin uttalelse vedtok: «Reelt ureturnerbare familier med barn som har oppholdt seg i Norge uforholdsmessig lenge, og som har særlig tilknytning til riket, må få oppholdstillatelse».

Stortingets flertall må finne en verdig løsning knyttet til terroranslaget mot det norske demokratiet og finne human løsning i samsvar med FNs barnekonvensjon og menneskerettighetene i asylspørsmålet. Statsminister Jens Stoltenberg bør etter vedtak på Arbeiderpartiets fylkesårsmøter  revurdere egne holdninger og iustisminister Grete Faremos stilling.

«Det vi gjør for våre barn, for verdens barn, utgjør arven fra dagens politiske ledere, i større grad enn noe annet vi etterlater oss.

 Av den grunn ber jeg nå andre verdensledere om å være modige og ta de skritt som er nødvendig for å beskytte barna, vår felles framtid. Å beskytte barna våre er et moralsk og politisk imperativ. ... Som våre nasjoners ledere må vi sørge for at våre løfter blir til ord og handlinger. Vi må oppfylle våre forpliktelser til verdens barn... Det er bare disse handlingene vi kan dømmes etter av generasjoner som kommer etter oss.», uttalte Statsminister Jens Stoltenberg i Bistandsaktuelt i 2006.

Justisminister Grete Faremo har etter at Politidirektørens beklagelse, beklaget politiets mangler knyttet til 22. juli. Men Faremo har ikke påtalt at Påtalemyndigheten har unnlatt å sikte Anders Bering Breivik for å skyte etter AUF-ungdommer og bombeofre i Regjeringskvartalet som ikke er fysisk skadet.

AUFs leder Eskil Pedersen uttaler til Aftenposten 16. mars at AUF vil gjøre asylbarnas skjebne til hovedsak på helgens årsmøte i Oslo Arbeiderparti etter at Justisminister Faremo vil tvangssende barn ut av Norge etter at de har bodd i landet store deler av sin barndom.

Venstres leder Trine Skei Grande varslet i debattprogrammet på NRK 15. mars at partiet i Stortinget vil fremme forslag til vedtak om asylbarna. Stortingets flertall må finne en human løsning i samsvar med FNs barnekonvensjon og menneskerettighetene. Statsminister Jens Stoltenberg bør etter vedtaket i Stortinget vurdere Justisminister Grete Faremos stilling.

Høyre har nå flertall i Plan- og bygningsutvalget i Sandefjord og ansvar for gjennomføring av Sandefjord kommunes strategi for Byutvikling fra 1999.

Sandefjord er en av få norske byer der sentrum ligger tilbaketrukket med grønne parkarealer mot fjorden.

Da villaene i Hjertnespromenaden falt, mistet Sandefjord en myk visuell overgang fra park og villabebyggelse til bakenforliggende bybebyggelse. Bystyret i Sandefjord har gitt tillatelse til å oppføre nybygget ved Park som i dag blokkerer utsikten fra Dronningens gate ut fjorden til Skageraks horisont. Ordføreren har poserte i Sandefjord Blad i den gravemaskin som rev det eldre signal og kulturbygget: Haukerød skole og han vil bygge garasjeanlegg på Tivolitomta.

Bystyret i Sandefjord står i dag overfor utfordringer knyttet til de nye eierne av tomta til Linaagården. Det haster med å få gjenreist en kopi av den fredningsverdige Linaagården, da Linaaegårdens nabo, Eidi Christensen har satset penger på å vedlikeholde sin verneverdige bygning. Hun skal i 2012 møttes med en ny kulturforståelse fra bystyre i det vi minner om hennes uttalelse til Aftenposten 20. oktober i fjor: « Når man bare tar hensyn til næringsinteresser, får det katastrofale følger for min gård». Dette er ikke verdig Kulturbyen Sandefjord.

Sandefjord kommunes strategi for Byutvikling fra 1999 har satt av arealer for næringsbygg. Rådmannen må før behandlingen av varmesentralen i bystyret 29. mars fremme forslag om en annen lokalisering enn Bugården, for å verne om et gammelt kulturlandskap med salamandere og fire helleristningslokaliteter - omtalt i Sandefjord Blad allerede 10. Mai 1911 og senere i boka: Når Ra stig av hav og berg opnar seg.  

Bystyret skal ta hensyn til at Sandefjord kolonihage er en vakker og hyggelig del av et gammelt natur og kulturlandskap. Det er sammen med boligområdet på Bugården – oldnorsk. Bugardrinn – første ledd av bun: her i betydning kreaturbesetning eller fe, dvs. fegården en av de eldste bosettingsområdene i det gamle Skaun - en åpen og vakker egn.  

I boka: Dagligliv på Raet – før og nå, er en buttnakket steinøksa fra Bugården gjengitt, for Sandefjord bystyre bør den fortsatt være et symbol for tidligere tiders natur- og kulturreising.

Stiftelsen Natur og Kultur mottok for kort tid siden i dag en telefon fra Kr.Fs representant i Sandefjord formannskap som klaget over at Stiftelsen Natur og Kultur sendte han informasjon som vi mener er nyttig for formannskapets videre arbeid. Også andre i formannskapet liker åpenbart ikke synspunktene våre, da stiftelsen er stengt av fra følgende representanter.
 
annegro@post.sandefjord.kommune.no
ole@post.sandefjord.kommune.no
annemarie@post.sandefjord.kommune.no
 
Vi takker for henvendelsen fra Kr.F og kviterte med å vedlegge vedtektene for Stiftelsen Natur og Kultur og materiell stiftelsen utgir, da dette kan være av interesse for de øvrige medlemmene i Sandefjord formannskap. For ytterligere informasjon om stiftelsen gå inn på www.norfm.org og www.leidin.info. Vi ønsker de i Sandefjord formannskap som ikke er motstandere av nye synspunkter og nye innfallsvinkler lykke til videre i sitt viktige arbeid ikke mot, men for befolkningen i Sandefjord.