Debatt

En verden av frykt og hat

Ungarerne skal søndag stemme over innvandring. Fremmedfrykt og intoleranse preger valgkampen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi lever i en verden i forandring. Globalisering, arbeidsløshet, terror og folkevandring har skapt usikkerhet og frykt for fremtiden. Høyrepopulister utnytter dette skamløst, blåser til ilden og lover enkle løsninger på kompliserte utfordringer. I deres spor etterlates økende intoleranse og et voksende hat mot alt som er annerledes og det meste som er nytt.

Folkeavstemningen i Ungarn handler om en mer rettferdig fordeling av flyktningestrømmen til Europa. Resultatet er gitt. Det blir et overveldende nei til den felles flyktningpolitikken EU har vedtatt. Spørsmålet ungarerne skal svare på lyder: «Ønsker du at EU skal kunne beordre en obligatorisk bosetting av ikke-ungarske borgere i Ungarn uten parlamentets godkjennelse?» Stort mer ledende kan ikke et spørsmål i en folkeavstemning utformes. Men så er også høyrepopulist og statsminister Viktor Orban en mann som gjennom hele sin regjeringstid har brukt alle midler for å få sin vilje presset igjennom.

Ungarn har under Viktor Orban og hans høyreparti Fidesz fått et ytterst autoritært regime. Orban har tilrevet seg all makt, opposisjonen er kneblet og kritiske massemedier er lagt døde. Ekstrem nasjonalisme og fremmedhat er pilarer Orban bygger sin makt på. Skremmende er også at den viktigste opposisjonen kommer fra det enda mer høyreekstreme partiet Jobbik. Orban har allerede bygd piggtrådsperringer mot fortvilte flyktninger. Nå planlegges en permanent, ugjennomtrengelig mur. Orban ønsker også å kaste alle asylsøkere ut av Europa og plassere dem i gigantiske leirer på øyer eller i Nord-Afrika. Folkeavstemningen søndag kan gi ham den ryggdekning han ønsker.

Et nei i Ungarn vil gi mer ammunisjon til nasjonalister også i andre land. Høyrepopulismen er på frammarsj både i Europa og i USA. Berlin har vært en by preget av åpenhet og mangfold. Men ved valget på nytt byparlament nylig fikk det fremmedfiendtlige partiet Alternative für Deutschland, AfD, hele 14,8 prosent av stemmene. I bydelen Marzahn-Hellersdorf aller lengst øst i Berlin ble AfD største parti med nær 30 prosent. Marzahn er som et monument over DDRs feilslåtte boligbygging med gigantiske blokker dårlig satt sammen av ferdigproduserte elementer. Knapt noen flytter dit frivillig. Området preges av høy arbeidsløshet og fattigdom. Sviktende tro på framtiden har gitt AfD alle muligheter til å sanke stemmer.

Høyrepopulisme og ekstremisme vinner terreng. I Frankrike tyder mye på at presidentvalget neste år vil stå mellom Nicolas Sarkozy, som har ledet sitt allerede meget konservative parti enda mer mot høyre, og den sterkt fremmedfiendtlige høyrepopulisten Marine Le Pen. I Polen regjerer den nasjonal-sjåvinistiske Jaroslaw Kazcynski og hans parti «Lov og orden». Tsjekkias president Milos Zeman har gitt sin støtte til Donald Trump, presidentkandidaten som er selve stjerneeksemplet på hvordan man skaper hat (og vinner stemmer) ved å spille på misnøye og politikerforakt.

Frykt kan være irrasjonell. Det gir høyrepopulister – og politikere som Trump – en mulighet til å spille på følelser i den grad at fakta blir uinteressant. Man lyve skamløst og gi de mest urealistiske løfter uten at det får følger. Dette forsterkes av en medieutvikling der det er fullt mulig bare å la seg informere av kilder som støtter en egen forutinntatthet, for siden å øse hat og trusler ut over den som likevel måtte våge å tenke annerledes.

Høyrepopulistene har klart å skaffe seg spillerom fordi makthavere og elite ikke har funnet svar på de problemer folk er opptatt av. Altfor mange savner trygghet og tro på framtiden. Vi ser for alvor effekten av stor arbeidsløshet. Et enormt problem er det sterkt økende gapet mellom fattige og rike. Lønnsomme bedrifter legges ned og flyttes ut, ansatte kastes ut i arbeidsløshet for å øke avkastningen med noen få prosent. I USA har middelklassen mange steder ikke hatt noen reallønnsvekst siden 1970-tallet. Også i Europa føler svært mange at de sakker akterut, mens den økonomiske veksten havner hos noen få.

Europa står overfor klare utfordringer politisk, økonomisk og kulturelt. Samlet kanskje de mest krevende i hele etterkrigstiden. Det er lett å rope på enkle løsninger. Men problemene kan bare løses i fellesskap. Økt nasjonalisme og sjåvinisme er det verste av alle veivalg. I stedet må man ta vare på Europas kvaliteter. Europa er et kontinent med et etablert bredt internasjonalt samarbeid, demokrati, ytringsfrihet, fri tanke og rettssikkerhet. Et velferdssamfunn med trygdesystemer og nettverk som tar vare på enkeltindividet. Dette er verdier som tross alt er dominerende. Utfordringen blir å styrke disse umistelige verdiene ytterligere for å bringe Europa på offensiven igjen.

Avgjørende for et demokratisk samfunn er toleranse og respekt for andre mennesker. Det løser ingenting om man gir andre skylden for alt som har gått galt, slik noen gjør innvandrere eller muslimer til syndebukker. Det er som 1930-åras jødehets om igjen. Presset mot Europa er ikke større enn at problemene kunne løses dersom alle solidarisk stilte opp, framfor å spille svarteper og konkurrere om å ha den verste innvandringspolitikken. Det er her demagoger og høyrepopulister har fått et altfor stort spillerom til å spre sitt hat og sin intoleranse.

Mer fra: Debatt