På lørdag er det 8. mars, kvinnedagen. Og hva kan vel være mer passende enn å høre på KVINNEartister på selveste KVINNEdagen? Med det i mente frontet strømmetjenesten WiMP senest i forrige uke den noe daterte spillelisten «Norske jenter», satt sammen i anledning det jeg vil tro var 8. mars 2012.
Kjønnssammensetningen var tydeligvis såpass «spot on» at det var fritt fram for å lufte listen på forsiden i år igjen. Med listen følger en introduksjonstekst der WiMP presiserer at ordet «jenteband» sannsynligvis har blitt «parkert på rockemuseet Rockheim». De skriver videre at «det er i de aller fleste sammenhenger helt unaturlig å presentere musikk under merkelappen «mannlig» eller «kvinnelig», også i WiMP», før de så omtaler spillelisten som «en hel perlerad med unge og norske kvinnelige artister» og gratulerer oss alle med kvinnedagen. Selv sitter jeg tilbake, noe forvirret.
WiMP slår som nevnt fast at det er unaturlig for dem å presentere musikk under merkelappen mannlig eller kvinnelig. Et kjapt søk i strømmetjenestens egen motor bekrefter derimot at praksis er noe helt annet enn teori. Søker man på «8. mars» kommer nevnte «perlerad» av «norske jenter» opp, samt en internasjonal liste med tittelen «Sterke kvinner». Hva som gjør en amerikansk artist til kvinne, i motsetning til hennes norske jenteekvivalent er fremmed for meg, men Beyoncé er ifølge WiMP hvert fall mer kvinne enn det ett år eldre Jenny Hval er. Jaha. Utover disse finnes også listene «Rocka Damer», «Koole kvinner», «Ladies of the Canyon», «Rootsy Ladies», «Gratulerer kvinner» «Sterke kvinner» og «100 låter for Coole Quinner». Fiffig lek med engelske ord fjerner ikke emmen smak av klein kjønnsinndeling. Forrige uke kunne vi også se en artist omtalt som en «spansk popdelikatesse» i WiMPs promorigg. En ganske udelikat formulering, spør du meg.
Udelikat må også spillelisten med tittelen «Musikk for MENN» kunne sies å være. Her finner du nærmere 200 låter fra band som Honningbarna, Pantera, Motörhead, Black Flag og Dead Kennedys. Dette er band jeg selv har hørt mye på, men da har jeg tydeligvis beveget meg over i forbudt territorium, og inn i WiMP sin mannesone. Rockheim gjorde i fjor en undersøkelse på representasjon innen norsk musikkliv og konkluderte med at kvinneandelen i WiMP sitt styre var på kun 20 prosent, samtidig som bare 15,5 prosent av de 76 ansatte i hele WiMP er kvinner. Kanskje er det forklaringen på at praksis spriker såpass langt fra intensjon, der borte i WiMP-lokalene? Ikke vet jeg. Jeg er selvsagt også klar over at WiMP tillater andre enn bare egne ansatte å lage spillelister. Noen av listene nevnt over er laget av WiMP sin redaksjon, andre av folk utenomhus. Det framstår uansett ikke som mye forlangt, når de selv har uttalt at det er fullstendig unaturlig å presentere musikk under kjønnskategorier, at WiMP i stedet for å ta forbehold når de gjør det, kutter ut hele praksisen og rydder opp i både sin redaksjonelle og andre bidragsyteres måte å promotere artister på.