Alt tyder på at klimaspørsmål blir en hovedsak i valgkampen 2017 og dermed noe regjeringen må forholde seg enda mer aktivt til. Vi skulle ønske vår politiske ledelse også var proaktive.
«Handler mens politikerne prater» var en tittel i Dagsavisen i går. Flere store næringslivsaktører viser vei. Ikea, Posten, Flytoget, Peab, Findus, Cermaq, Orkla og Statoil har allerede begynt arbeidet for en mer bærekraftig produksjon og tjenesteleveranse. De ser at fremtiden vil ha slike krav. Forrige uke kom meldingen om at flyselskaper begynner å kutte ned på antall flyruter og begrunner dette med flyseteavgiften regjeringen innførte. Denne er foreslått øket i statsbudsjettet. Selv om regjeringen og støttepartiene forskyver «skylden» for flyseteavgiften mellom seg, viser dette at den virker.
Det er liten tvil om at vi i Norge må legge om livene våre i årene som kommer. Vi må leve annerledes, ta andre valg. Dette gjelder alle. Ingen er fritatt. Norge har signert Parisavtalen og den forplikter hver enkelt av oss. Vi etterlyser en politisk ledelse som prøver å samle oss alle og arbeider for denne endringen på daglig basis, ikke bare har det som et talepunkt i nyttårstalen. På kort sikt griper det rett inn i den pågående budsjettdebatten med bensinavgifter. På lang sikt trenger en fortelling som er større enn bompengebegrensning og en felles forståelse av hva som er jobb nr 1. Vi klarte å samle oss om å bygge landet og velferdsmodellen etter andre verdenskrig. Nå må vi samle oss om å bevare kloden, spare liv og få ned utslipp der vi bor og levere vår del av Parisavtalen. Før den ble undertegnet, lå vi tynt an: I juni kom Det europeiske miljøbyrået (EEA) med rapporten om at EU fikk ned utslippene med 24,4 prosent i årene 1990-2014 mens Norge økte sine med 2,4 prosent. Utviklingen må brytes.
Noen ganger er politikk å gi oss en stor fortelling og utfordring, selv om det ikke er direkte populært i hele befolkningen.