Debatt

En skjebneuke for Venezuela

Nettet ser ut til å snøre seg sammen for president Nicolás Maduro.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Venezuelas president Nicolás Maduro har sammenkalt til folkeavstemning på søndag om nedsetting av en grunnlovgivende forsamling, som han mener skal føre Venezuela ut av den dype økonomiske og politiske krisa landet befinner seg i.

Spørsmålet er imidlertid ikke hvem de 545 medlemmene av forsamlingen blir. De er allerede valgt, i en sterkt kritisert prosess, og godkjent av valgrådet. Spørsmålet er snarere hvor mange som kommer til å stemme, og særlig om Maduro oppnår flere stemmer på søndag enn de 7.2 millionene som opposisjonen oppnådde da de 16. juli arrangerte en symbolsk folkeavstemning, blant annet om grunnlovsprosessen. Opposisjonen har manet til boikott, mens regjeringen mobiliserer med alle midler.

Akkurat hvordan en grunnlovsprosess skal bringe Venezuela ut av krisa, er uklart. Situasjonen landet befinner seg i kjennetegnes ved galopperende inflasjon og korrupsjon, varemangel og dramatisk forverrede levekår. Den nåværende grunnloven ble vedtatt i 1999 under Maduros forgjenger Hugo Chávez. Den ble hyllet i venstreorienterte kretser som den mest demokratiske i verden, siden den fordeler makt mellom fem statsmakter, og åpner for utstrakt bruk av folkeavstemninger og lokal deltakelse. Problemet for Maduro er at den gir stor makt til nasjonalforsamlingen som nå er kontrollert av opposisjonen, og legger en timeplan for valg, som han har lite interesse av å avholde for øyeblikket.

Konteksten for den forestående folkeavstemningen er en situasjon som er ekstremt spent og polarisert mellom opposisjonen og chavistene, altså dem som støtter regjeringen. Opposisjonen krever nyvalg, en ny økonomisk politikk, humanitær hjelp og løslatelse av politiske fanger. Siden april har opposisjonen ført sin politiske kamp i gatene, ettersom de fleste institusjonelle veier ut av krisa er stengt. Over 100 er nå drept i demonstrasjonene, hundrevis er skadd og arrestert, mange brakt inn for militære domstoler. I forrige uke ble det gjennomført en 24 timers generalstreik, og en ny 48 timers streik er tillyst denne uka. Den har til nå har fått tilslutning fra 350 fagforeninger. Nasjonalforsamlingen har også forsøkt å utnevne nye høyesterettsdommere, hvorav en allerede er arrestert.

Samtidig har vi sett en del hendelser som er vanskeligere å fortolke i et klart «regjering versus opposisjon»-konfliktbilde. En tidligere politioffiser slapp granater i helikopter over høyesterett, uten støtte fra opposisjonen, og et voldelig angrep på opposisjonen i nasjonalforsamlingen fra de regjeringslojale «collectivos», som er bevæpnede nabolagsorganisasjoner nedsatt for å beskytte revolusjonen, ble kritisert av Maduro. Den karismatiske, høyreorienterte opposisjonslederen Leopoldo López, ble overraskende overført fra fengsel til husarrest den 8. juli. Han var blitt fengslet av riksadvokat Luisa Ortega for oppvigleri i forbindelse med demonstrasjonene i 2014. Den tidligere så regjeringslojale riksadvokaten er på sin side blitt en stadig mer uttalt kritiker av regjeringen, og har som reaksjon fått en rekke anklager mot seg. Lørdag fikk hun følge i sin kritikk mot grunnlovsforsamlingen av Hugo Carvajal, chavist-politiker, etterretningssjef under Chávez og en av hans nærmeste medarbeidere. Han uttalte at grunnlovsforsamlingen ikke kan være en plattform for dialog så lenge den bare består av chavister, og at Venezuela nå er på randen av borgerkrig. Det er uklart akkurat hva som er motivet for et slikt utspill fra en mann som har voktet Venezuelas hemmeligheter i sju år, i perioden 2004–2011, og senere blitt forsvart av Maduro da han i 2014 ble arrestert i Aruba for narkotikahandel. En forklaring kan være at han ser enden på Maduro sitt regime og vil være på den riktige siden når oppgjøret kommer. Og slike kan det bli flere av.

Nettet ser med andre ord ut til å snøre seg sammen. Også det internasjonale presset mot Maduro øker, både fra Europa og Latin-Amerika. Maduro kan ha fått midlertidig drahjelp fra Donald Trump, som har truet med å innføre sanksjoner dersom søndagens folkeavstemning blir gjennomført. De kan omfatte stans av finansielle transaksjoner og oljekjøp. Selv om USA har mulighet til å ramme Venezuela og forverre den økonomiske situasjonen ytterligere, vil sanksjoner sannsynligvis bare forverre den politiske situasjonen. Trump gir Maduro en kjærkommen bekreftelse på at han er hærføreren i en heroisk kamp mot imperiet i nord, ikke en president som har ledet Venezuela mot kanten av stupet.

Truslene fra Trump kommer til å bli brukt flittig i regjeringens kampanje for å få folk til å stemme for ny grunnlovgivende forsamling på søndag. Regjeringen har også lagt press på mottakere av sosiale programmer og offentlig ansatte. Forsvarsminister og general Padrino López publiserte denne uka en video på sin twitter-konto der han drev privat skytetrening, og lovet å «forsvare» søndagens folkeavstemning. Nasjonalgarden er også utkalt. En populist uten folk er som en general uten soldater, sies det. Søndagen kan vise om Maduro har «folk» eller først og fremst generaler og soldater.

Mer fra: Debatt