Det er imidlertid bekymringsfullt at barnevernet ikke ser ut til å være en sentral aktør i arbeidet med å forebygge, avdekke og forhindre vold og overgrep mot barn i opptrappingsplanen. Heller ikke i regjeringens budsjettsatsning for å realisere tiltakene i opptrappingsplanen er barnevernet med.
I statsbudsjettet for 2017 gjorde regjeringen en tverrdepartemental satsing på 176 millioner kroner knyttet til opptrappingsplanen. Ingen av disse pengene knyttet seg direkte til tiltak i opptrappingsplanen som innebærer en styrking av barnevernet.
I budsjett for 2018 er det foreslått å øke satsningen på tiltak i opptrappingsplanen med ytterligere 54 millioner. Fortsatt er ingen midler og ingen tiltak rettet mot å styrke verken barnevernets kompetanse eller kapasitet for å hjelpe barn og styrke samarbeidet med øvrige instanser.
Vold og overgrep er et samfunnsproblem, en av våre store folkehelseutfordringer, og det er en enorm belastning for de som opplever det. Å styrke de instansene som er i posisjon til å forebygge, avdekke og forhindre overgrep er derfor essensielt. Å utelate barnevernet i dette arbeidet virker uforståelig og uhensiktsmessig.
Barnevernet skal bistå og samhandle med barn og familier. I tillegg skal de samhandle med barnehage, skole, skolehelsetjeneste, barne- og ungdomspsykiatri, politi, barnehus, PPT og kanskje flere aktører. I arbeidet med og vold og overgrepsutsatte barn er barnevernet ofte en sentral aktør.
Likevel er barnevernet altså nær sagt utelatt fra opptrappingsplanen. Barnevernet nevnes som en samarbeidsaktør for andre sentrale aktører og det henvises konsekvent til kvalitets- og strukturreformen i barnevernet. Den kan imidlertid ikke sees på løsrevet fra kompetanseutviklingen i de andre tjenestene.