Innenriks

En minister med kunnskap

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser fremover. Det kan være godt nytt for skolen, isolert sett. Men det er viktigst for alle oss andre. Samfunnet. Isaksen vil implementere bærekraftig utvikling i skolen. Det står til laud. Vi har en minister som snakker mye om kunnskap og dannelse. Nå viser han at han mener alvor, ved å innlemme verden.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Andrew P. Kroglund , dagsavisen.no

Torbjørn Røe Isaksen presenterte den 13. april stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Den har mange omfattende punkter. Jeg vil se på ett viktig felt, og tar som utgangspunkt at verden fattet en viktig avgjørelse 28. september 2015. FN vedtok 17 nye hovedmål, og flere andre delmål, som skal sikre verden en bærekraftig utvikling. Det er selvsagt ikke første gang FN, og vi, går inn for altomfattende målsettinger. Det nye, føler jeg, er at denne gangen omfatter målene både økologiske, sosiale og økonomiske spørsmål. Sett i helhet. Dette forplikter alle verdens land, inkludert Norge, til å følge opp med nasjonale handlingsplaner.

Kan slike handlingsplaner følges opp uten å inkludere den oppvoksende generasjon, som det så smukt heter? Nei, det kan ikke det. Elevorganisasjonene (elevene selv) og lærere (Utdanningsforbundet) og lærerutdanningen mener også dette er viktig. FN-Sambandet har vært tydelige. ForUM for utvikling og Miljø står støtt på prinsippet, og RORG-samarbeidet har kjørt en aktiv linje for å få implementert dette i skolen.
Og FNs bærekraftsmål 4.7 er like tydelig:
«Å sikre, innen 2030, at alle tilegner seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å fremme bærekraftig utvikling, herunder gjennom blant annet utdanning for bærekraftig utvikling og bærekraftig livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme en kultur for fred og ikkevold, globalt medborgerskap og verdsettelse av kulturelt mangfold og av kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.»
Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring inn i skolen, foreslår Isaksen. Dette er også i tråd med Ludvigsenutvalgets NOU 8, 2015, Om fremtidens skole. Dette betyr at norske elever få en bedre undervisning om bærekraftig utvikling. Det vil legge grunnlaget for å forstå de komplekse globale utfordringene som må løses for å sikre klodens framtid.

FN’s bærekraftsmål representerer en løsning som krever politisk vilje og et bredt folkelig engasjement. Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom og den siste som kan gjøre noe med klimaendringene.
Men undersøkelser viser at unge mangler helhetlig forståelse av hvordan klima, miljø, fattigdom, ulikhet og konflikt henger sammen globalt. I serien Sweatshop fikk vi se norske ungdommers reaksjoner da de forsto hvordan klærne våre ble laget. "At vår shopping av moteklær henger sammen med at andre sulter burde vi lært om tidligere. Hadde vi lært om sammenhenger mellom overflod og fattigdom i grunnskolen, hadde vi kunnet tatt andre valg", sier Frida Ottesen som prøvde seg som tekstilarbeider i Kambodsja i serien Sweatshop.

Utdanning for bærekraftig utvikling må derfor gjennomsyre alle relevante fag slik at det skapes en gjennomgående helhet i opplæringen. Nå kan dette bli virkelighet.

Stortingsmeldingen skal nå behandles av Stortinget. Det vil være mange ting å diskutere og å sette spørsmålstegn ved. Det er ikke mitt anliggende her. Men når det gjelder tema utdanning for bærekraftig utvikling ser det ut til at vi er på rett vei. Derfor: Gratulerer med et godt stykke arbeid, Røe Isaksen. Kanskje du er den i ditt kollegium som bør bære tittelen Bærekraftsminister?

Mer fra: Innenriks