Elling Disen
Viser innlegg | Se kommentarer (165)Tre av hverandre uavhengige solstudier viser at et nytt Maunder kan begynne så tidlig som i 2015. Det medfører streng kulde. Eventuell CO2-oppvarming er i så fall av det gode. La oss derfor konsentrere oss om relevant energiforsyning !
American Astronomical Society annonserer at sola er på vei mot en stille periode, unikt i moderne tid. Sammenligning gjøres med den verste kuldeperioden 1645-715 kalt Maunder Minimum da ikke svært få solflekker ble observert i forhold til det normale antallet.
1 grad kaldere ? Rekonstruksjoner kan tyde på at gjennomsnittet falt med 1 grad med store lokale variasjoner under Maunderperioden. Konsekvensene av 1-2 måneder mer per år med kortere avlingsperiode og vinterlig energiforbruk kan bli alvorlige.
Bare 5 år til ? Stilt overfor denne utfordringen bør regjeringene mobilisere for økt adekvat produksjon av mat og energi. Andre hensyn spiller ingen rolle. Solas limbo innbyr klimadebattantene til ansiktsreddning.
For lite. For sent. De siste tiår har bevist at "fornybare" energislag ikke kommer til å dekke det globale energigapet fram til 2050.
Luddisme Vind, bølge, sol og hva de nå kaller seg alle sammen blir simpelthen altfor puslete. Installering av noen megaWatt her og der legger beslag på all kapasitet innen politikk, planlegging, ingeniørkunst og budsjett. Etter 40 år med et grønt paradigme er fasiten 0.5% globalt. Grønne greier kommer aldri til stå for 50% i 2050.
1GWe per dag i 40år La oss si at kloden trenger 10 000 elektriske GW installert innen 2050. Det tilsvarer at 1 GWe må koples inn hver eneste arbeidsdag de neste 40 år. Kina kopler inn et kullkraftverk i uka. Bygging av kinesiske kjernekraftverk begrenses av ingeniørkapasitet. Olje og gass kan muligens økes i betydelig grad om vestlige selskaper får tilgang til relevante leteområder og bruker abiotisk letemetodikk. Men den aldrende kjernekraften, 15% av elforsyningen, må byttes ut innen 2030.
Prismekanismen Energipolitikk er - nettopp - politikk i den forstand at markedsfunksjonen er av underordnet betydning. Det komplett uforståelig er at tom noenlunde fornuftige alternativ som diesel og småkraft beskattes sønder og sammen. Disse milliarder på statlig konto blir ikke investert i relevant kapasitet som tilnærmelsesvis ville skjedd med noenlunde fungerende markedsmekanismer. Et eller annet sted går grensen for hva husholdningene i Europa aksepterer.
Tysklands 17GWe kjernekraft skal nå erstattes på 10 år. Titusentalls vindmøller i massive formasjoner over hundretalls kvadratmil, tilsvarende det sentrale østlandet, er det fornybare alternativet. Poenget er forsåvidt ikke at slike vindparker blir ubeboelige men at selve prosjektet er utopisk og megalomanisk. Det krever altfor mye ikke-fornybare ressurser som stål, sement, magnetiske generatorer, kabler, konsesjoner, flytteplaner osv. Neste øvning : Multipliser opp fra 10GWe tii 10 000 GWe.
Norge har et tredobbelt ansvar som trendsetter for global forsyning av jordmetaller, thorium og relevante mengder av ny energi.
Global energimangel
Gå inn på www.energyshortage.org og ta del av de siste nyhetene om daglige strømkutt, prishøyninger og knapphet i verdens land og metropoler fra A til Å. I dette århundret øker klodens befolkning å til 9 milliarder som kommer til å kreve til vestlig levestandard og industrialisering. Gå til www.worldwater.org og se hvordan jordas ferskvannreserver er under press. Effektive membraner for desalinering finns framme men vannforsyningen i store regioner stoppes av energiprisen.
Jordmetaller
Gå til verdens ledende ekspert på jordmetaller www.jackliftonreport.com og innse at lithium aldri kan bli en energibærer for bilbatterier i relevant skala. Titalls millioner vindkraftverk må ha permanente magneter og dertil urealistiske mengder jordmetaller. Ingen har beskrevet hvordan disse strategiske teknologimetallene skal resirkuleres når batteriet skal byttes og vindmøllen er utslitt. Historien viser at konflikter bryter ut over ressurser som energi, vann og mineraler. Det sammenflettete varebyttet gjør at i-land og u-land er i samme båt. Billig og praktisk energi levert i relevante og sikre mengder er åpenbart forutsetningen for framgang og fred.
Kaldere klima
Let fram Ferenc Miskolczi og les hvorfor karbondioksyd ikke spiller den minste rolle for klima eller temperatur i jordas atmosfære. Vannets faser styrer atmosfærens veksthuseffekt fullstendig uavhengig av andre gasser på ppm-nivå. Gå til http://landscheidt.auditblogs.com/ og se hvordan de store planetenes baner styrer solaktiviteten. Let opp Henrik Svensmark og se hvordan svakere solmagnetisme betyr øket fluks av kosmisk stråling i troposfæren og dermed større skydekke og lavere temperaturer. Solcykler # 24 og 25 kommer til å bli meget svake. Stillehavet har allerede flippet fra varm til kald modus; noe som har bidratt til siste års kulderekorder i USA. Siste gang planetbanene inntok samme forløp som står foran oss nå, var i første halvdel av 1800tallet; det såkalte Daltonminimum. Det er ikke seriøst å forutsi eksakt hvor kaldt det blir men energiforbruket er svært temperaturavhengig.
Irrelevant dagsorden
Stilt overfor disse enkle fakta spiller vestlige politikere dyrebar tid på agendaer som ikke kommer til å levere i forhold til den globale energiutfordringen. Gå til www.iea.org og bli overbevist om at vind, sol, geo og bio aldri kommer til å produsere mer enn promille av verdens energibehov. Hva skal vi gjøre på kalde, overskyete og vindstille vinterdager ? Såkalt fornybar energi framtvunget i stor skala kan ha uante konsekvenser. Etanolboomen økte matprisene; en katastrofe for de fattigste. Prioritering av jordmetaller til vindkraftverk kan øke prisene drastisk på viktige konsumentvarer som bilmotorer, PCer og legemidler. Kina har i dag et defacto monopol på verdensmarkedet. Innenlands etterspørsel har økt raskt og eksporten til andre industriland er derfor usikker.
Selvoppfyllende peaks
Det tas for gitt at de store, tradisjonelle energikildene står overfor utfasing i henhold til løst postulerte peak-scenarier. Google Vladimir Kutcherov og bli overbevist om at petroleum ikke kommer fra døde dinosaurer. Peak-fenomen for olje, kull og uran er ikke et resultat av endelige forekomster i naturen på samme direkte måte som for jordmetaller men heller en stagnasjon årsaket av mange leverandørnivåer, manglende investeringer i FoU og politisk motvind. Likevel krever utfordringen nye autonome infrastrukturer som kan konkurrere med den etablerte storindustrien som nok gjerne ser at knapphetsparadigmet og prisnivået opprettholdes.
Thorium og saltsmelte
Uranforsyningen er teknisk komplisert, stram i forhold mellom tilbud og etterspørsel og politisk hypersensitiv. Dagens vannbaserte kjernereaktorer har blitt megaprosjekt i form av spesialistkompetanse, byggetid og finansiering - som arenaer for VMfotball. Disse faktorene gjør at uranreaktorer ikke kan rulles ut i relevant antall i regioner der hundretalls millioner mennesker behøver grunnleggende standard. Thorium har ikke handelsbegrensninger. Saltsmeltereaktorer er en utprøvd, disruptiv og helt overlegen teknologi som snur opp ned på den konvensjonelle oppfatningen av kjernekraft. De er innebygd sikre, skalerbare, lette å operere, egnet for serieproduksjon, transporterbare i konteinere og kan integreres i anlegg for strøm, hydrogen og ferskvann. Saltsmeltereaktorer koster en brøkdel av uranreaktorer. Hvorfor har ikke saltsmeltereaktorer blitt standard ? Etter årevis med vellykket utprøving på 60-tallet, valgte USA å satse på uransporet fordi det leverte våpenisotoper til missilene under den kalde krigen. Motargumentet da er det beste argumentet for saltsmeltereaktorer nå.
Hydrogen
Om nå oljen blir etablert som en mangelvare, kommer den til å tilflyte viktigere markeder enn transport. Hydrogen har lenge vært diskutert som et alternativt transportmiddel. Inntrykket av hydrogen i befolkningen er noe av det samme som for kjernekraft : farlig. Ulykkesstatistikken forteller at dette er ufortjent og feilaktig. Nøkkelen til en infrastruktur er billig, lokal og termokjemisk produksjon og lagring av hydrogen. Det er nettopp disse tekniske egenskapene saltsmelteteknologien passer for.
2030
Tyve år fram i tiden er en nyttig milstolpe. Da er vi midt i den kalde perioden. En stor del av verdens reaktorflåte bygd på 70tallet skal dekommisjoneres. La oss si at det behøves et par fimbulvintere til for at den helt ugrunnete frykten for global oppvarming forsvinner fra politikken og for at keiserens nye klær i form av såkalte fornybare energislag går av moten. En ny potent energimaskin bør være framme rundt 2020. Vi har altså et fåtall år på oss for å demonstrere en pilotreaktor for thorium. En saltsmelteanlegg kan inkludere hydrogenproduksjon og en plasmafakkel for universell avfallsforbrenning. Kildesortering som husholdningene holder på med nå, er meningsløs da strategiske mineraler ikke gjenvinnes.
Norge har thorium for tusener av år
Det behøvs tusentalls nye reaktorer innen 2050. Fensfeltet inneholder millioner tonn thorium og jordmetaller. Nasjonen har således en firedobbel internasjonal forpliktelse : Vi bør åpne for disse to strategiske ressursene samtidig som vi bør bygge pilotreaktorer på saltsmelteteknologi som en ansvarlig trendsetter innen energibransjen. Eksport av nøkkelferdige saltsmelteanlegg med brenselgaranti over 100 år kan forene behovet for en ny nasjonal inntektskilde etter oljealderen med ambisiøs bistandspolitikk.