Innlegget er skrevet i samarbeid med Stein Stugu, rådgiver i De Facto
Dagens bystyreflertall fra Ap, MDG, SV og Rødt gikk alle inn for å innføre eiendomsskatt. Høyresida gikk imot. Fabian Stang (H) hevdet at skatten ville gi dyrere melk og brød og fikk støtte fra NHOs Petter Brubakk. Vulgærargumentasjonen gikk så langt at Aftenposten på lederplass helt berettiget beskyldte høyresida for uredelighet i debatten.
Etter kommunevalget ble det varslet rettssak fordi skatten ikke var omfattende nok. Den kommer nå. Uavhengig av dette mener høyresida at skatten er for omfattende. KrF og Venstre bruker eiendomsskatten som de var imot til å saldere egne forslag til kommunebudsjett. Det forhindrer ikke Venstre i den pågående debatten å være imot skattepengene de selv mener de trenger for å forme sin oslopolitikk.
Høyres Lae Solberg mener at det går fint å drive Oslo uten eiendomsskatt hvis man prioriterer riktig og driver kommunen mer effektivt. Mon det. For høsten 2015 foreslo daværende borgerlige byråd et budsjettkutt til bydelene på et tresifret millionbeløp.
Den gang svarte BU-leder på Sagene at de aleine allerede hadde kuttet 254 millioner de siste sju årene. Noe liknende framkom fra BU-leder på Søndre Nordstrand.
Med det nye byrådet er det slutt på rammekuttene, men bydelsøkonomien er fortsatt trang. Oslo trenger pengene fra eiendomsskatt for å bedre velferden. Uten den blir det kutt. De som er imot denne skatten skylder å si hvor de vil kutte.
Det er hevdet at eiendomsskatten rammer vilkårlig. Stemmer ikke. Eiendomsskatt må betales av de som har høyest formue, i Oslo som i alle andre kommuner med denne skatten. Forskjellen er at med høyt bunnfradrag er det færre som betaler eiendomsskatt i Oslo enn i andre kommuner, og de som betaler får lavere skatt. Økt ligningsverdi øker likevel antallet som omfattes. Uansett bidrar dette til en mer rettferdig fordeling. Det finnes enkelttilfeller der det er økonomisk belastende å betale eiendomsskatt. Her må en ny regjering justere loven, f.eks. slik at skatten etter søknad kan stå som en fordring til boligen skifter eier. For pensjonister med svak økonomi kan skatten utsettes og betales ved arveoppgjør.
Eiendomsskatt på næringseiendommer har gitt to reaksjoner. Den ene er at ideelle organisasjoner og kulturinstitusjoner omfattes. Sett med første øyekast kan forskriftene synes uklare. Trondheim synes å ha et mer presist regelverk. Oslo kan endre i samme retning hvis det er klargjørende.
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke hevder i et innlegg i Dagsavisen at eiendomsskatt er «drepende for næringslivet». Det er vel å bruke litt for mye Møllers tran. Eiendomsskatt er ikke en Oslo-oppfinnelse. Det er mange kommuner som har en slik ordning uten at det har hindret etableringer. Posten Norge flyttet til Lørenskog selv om kommunen har eiendomsskatt. Næringslivskommentarer så langt har vært at eiendomsskatt er «dumt» og uønsket, men ikke at der er «drepende». I det tidligere sosialdemokratiske Norge var næringslivet med på å ta et samfunnsansvar som av det nyliberale systemet er kraftig redusert. Eiendomsskatt på næring er en form for gjeninnføring av samfunnsansvar.
Vi er tilhengere av universelle velferdsordninger og at de som tjener mer bidrar med mer til fellesskapet. Høyresida vil ha skattekutt til de rike som i tillegg gir velferdskutt. Toneangivende arbeidsgiverorganisasjoner mener det samme. Det har det borgerlige stortingsflertallet fått til på fire år, noe som øker klasseforskjellene.
Men siden vestkantbeboere bidrar med mest i eiendomsskatt er det et poeng at de får noe tilbake. Byrådet styrker eldreomsorgen og bygger flere barnehageplasser for alle. LO i Oslo krevde ved siste kommunevalg at en gratis aktivitetsskoleordning skulle gjelde for hele byen. Økte inntekter fra eiendomsskatten er et argument for dette.