Debatt

E-sigaretter: Bedre føre klok enn var

Fagfolk er enige om at e-sigaretter er langt mindre farlige enn tobakkssigaretter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet av Erik Nord, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor i helseøkonomi ved UIO, i samarbeid med av Karl Erik Lund, forskningsleder ved avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet

E-sigaretter vil snart bli tillatt solgt i Norge. Fagfolk er enige om at e-sigaretter er langt mindre farlige enn tobakkssigaretter. Damp fra e-sigaretter sjenerer heller ikke andre. Likevel har helseministeren foreslått at e-sigaretter skal reguleres like strengt som tobakkssigaretter.

Ved Folkehelseinstituttet er det delte meninger om forslaget. Instituttledelsen er bekymret for at e-sigaretter skal bli trendy blant unge mennesker og mener at det gjelder å være føre var mot en slik utvikling. Vi mener at å vise til føre-var-prinsippet er for enkelt og i dette tilfellet farlig. Det lar seg lett regne ut at den foreslåtte strenge reguleringen trolig vil ta langt flere liv enn den redder.

Økt tilgjengelighet av e-sigaretter vil ha to hovedeffekter. Den ene er at røykere skifter til damping. Den andre er at ikke-røykere begynner å dampe og eventuelt går videre til røyking. Den førstnevnte effekten er langt sterkere enn den sistnevnte. I land med framskreden dampekultur utgjør tidligere ikke-røykere en svært liten andel av damperne. I England f.eks. utgjør de under 5 prosent.

Vanlige sigaretter er i størrelsesorden 20 ganger så farlige som e-sigaretter. Det er ca 400.000 dagligrøykere i Norge, og allerede ca 50.000 dampere. La oss tenke oss at e-sigaretter holdes utenfor tobakksskadeloven. Det følgende regnestykket antyder forholdet mellom positive og negative helseeffekter av en slik alternativ politikk.

Vi tar som eksempel at i løpet av noen år vil 40.000 flere dagligrøykere helt skifte til e-sigaretter sammenliknet med hva tilfellet vil være ved en streng politikk. Da må vi samtidig regne med at ca 5.000 flere «hittil ikke-røykere» begynner å dampe. Vi antar at ytterligere 1.000 går videre til også å begynne å røyke.

Blant de 40.000 flere som går fra røyking til damping, antar vi, basert på tall fra Folkehelseinstituttet (Vollset et al 2006), at 15 prosent unngår røykerelaterte dødsfall. Det gir en gevinst på 6.000 «sparte liv» (egentlig «unngåtte tidlige dødsfall»). Blant de 5.000 ikke-røykerne som begynner å dampe, antar vi at 1 prosent pådrar seg nikotinrelaterte skader som fører til for tidlig død. Det gir et tap på 50 liv. Blant de 1.000 ikke-røykerne som begynner å dampe og så røyke, antar vi at 15 prosent får tobakksskader som fører til tidligere død. Det gir et tap på 150 liv. I sum tapes det 200 liv, mens det spares 6.000.

Tallene kan diskuteres og justeres. Men hovedbildet vil bestå: En liberal politikk overfor e-sigaretter må i utgangspunktet forventes å spare flere tusen liv.

På sikt er det en teoretisk mulighet for at e-sigaretter blir trendy blant personer som ellers verken ville ha dampet eller røyket. I så fall vil helsetapene over tid bli større. Men kan en teoretisk bekymring om dette, som vel å merke ikke støttes av internasjonale data, berettige en streng politikk som med sikkerhet vil forkorte livet til flere tusen nåværende røykere? Hvis man vil fremme folkehelsen, synes det mer klokt å se an om det blir noen e-sigarett-boom blant tidligere ikke-røykere og sette inn tiltak først hvis så skulle skje.

I Danmark har regjeringen nylig lagt fram et lovforslag om at eiere av bedrifter og serveringssteder og ulike offentlige lokaler selv skal få bestemme om e-sigaretter skal kunne brukes innendørs. Det er vanskelig å se hvordan norske helsemyndigheter faglig og moralsk kan forsvare å være strengere.

Mer fra: Debatt