ANNONSE
PAPIRBUNKER: Forfatter Joanna Rzadowskas bunke av bøker til en 15-dagers tur til Egypt. Kjærestens bunke til høyre. Der er det i det minste et lesebrett.

PAPIRBUNKER: Forfatter Joanna Rzadowskas bunke av bøker til en 15-dagers tur til Egypt. Kjærestens bunke til høyre. Der er det i det minste et lesebrett.

Vis bildetekst
Foto: Privat

06-07-2017

E-revolusjonen som stoppet opp

Folk legger ut bilder av hva de skal lese i sommer – foto av høye bunker med papirbøker. Hva var det som ikke skjedde?

Netflix fikk oss til å slutte med DVD. Filer og Spotify gjorde at vi kvittet oss med CD. Mediebransjen er i en digital omveltning.

Hittil har alle kulturprodusenter vært livredde for «å gjøre en Kodak». Selskapet valgte som kjent å ignorere at foto ble digitalt, ga fra seg sin enestående posisjon og gikk på snærra. Nokia syntes ikke smarttelefon hadde noe for seg og det gikk som det gikk. Vi har også fått e-bøker, men likevel deler folk bilder av hvilke bunker av papirbøker de skal reise på ferie med i sommer. Hvorfor elsker vi ikke e-boka?

I begynnelsen av mai ble jeg vinket til side i sikkerhetskontrollen på Gatwick. Skulderbagen min ble løftet opp, som om den skulle inneholde noe verdifullt utover bøker, penner, mynter, nøkler. Hva var det som pep på vei ut som ikke pep på vei inn? Man lærer seg jo drillen: Ingen skarpe gjenstander, ikke flytende væske. Skanneren farer over vesken. Vekterne ber om tillatelse til å åpne og i et siderom kommer synderen opp: en Kindle. Der var den, ja. Jeg hadde helt glemt at Kindle-leseren lå i veska. Den har ikke vært brukt det siste året eller to. For kort tid siden var den framtida, nå var den glemt, enda jeg har lovet meg sjøl å være nysgjerrig på og positiv til ny teknologi som får flere til å lese, som kan nå nye grupper.

I ti års tid har jeg kjefta på norsk forlagsbransje for å være for bakpå, for reserverte og ikke ville være med på e-bokrevolusjonen. Det var en riktig kritikk og er muligens en riktig kritikk, men hva om forlagene likevel hadde rett? Kanskje det var lurt å sitte litt på gjerdet? Kanskje var det lurt å ikke gå «all in» på en ny teknologi? Tallene for det internasjonale bokmarkedet bygger i alle fall opp under at forlagene har gjort noe riktig. I Storbritannia steg papirboksalget med sju prosent i 2016, mens e-boksalget i samme periode sank med fire prosent. Storbritannia og USA har drevet markedet og e-bok har grovt regnet hatt henholdsvis 15 og 25 prosents markedsandel. Dette har stabilisert seg nå. Andre språk har ikke vært i nærheten av disse tallene, ingen andre har passert ti prosent. Norge har, selv om vi på alle vis er verdens største og mest kjøpekraftige bokmarked i forhold til innbyggertallet, ligget litt under midten. Bransjestatistikken for 2016 viser at også norske e-bøker har stagnert. Hvis man holder skolebøker unna, omsetter e-bøker for kun 34 millioner kroner av bokmarkedet og utgjør kun noen få prosent av totalen.

Papirboka er fortsatt en overlegen teknologi. Og en innvending som går igjen, er at du ikke har kontroll på lengden i en e-bok. At du er 34 prosent av gårde gir ikke så mye mening. Men du har alltid kontroll på papir. Og hvordan var det nå med å bla tilbake uten å miste grepet? Papirbok er kanskje også en erkjennelse av at det blir mye skjerm for de fleste av oss. I alle fall er papirboka en annen måte å være i verden på enn en duppedings. Folk vegrer seg for å forstyrre om du sitter fordypet i en papirbok, mer enn om du sitter med en skjerm foran deg. Papirbok er en avtale om egentid.

I Norge venter vi på at e-bok skal få momsfritak på samme måte som papirbok. Lavere pris kan hjelpe litt. Prisene er fortsatt for høye for å kjøpe en fil, og opplevd verdi på en fil er ikke i nærheten av et fysisk eksemplar. Regjeringen hadde momsfritak på sin kulturelle gjøremålsliste, men kom ikke lenger enn til momsfritak for nettaviser. Det gjenstår å se om den nye regjeringen prioriterer dette fra høsten av.

Flere har forsøkt å lage et «bok-Spotify», men det har vist seg vanskelig. Bokbransjen kjemper med nebb og klør for å unngå å havne der musikkbransjen har havnet og vil trolig klare det. Bokbransjen og musikbransjen kan ikke sammenlignes, selv om flere teknologientusiaster forsøker. Forskjellen er enorm. Musikk går over alle landegrenser, men interessen for litteratur på norsk stopper omtrent på Svinesund.

Lydbøker har hatt et godt marked i Norge, og det blir ikke mindre nå som alle norske biler mister FM og nøler med DAB. Tjenester som Storytel har allerede en del brukere og er ventet å vokse, men utvalget er temmelig begrenset siden store forlag og Forfatterforeningen ber forfatterne være kritiske til hvilke betingelser som tilbys.

Kan hende er det bibliotekene som kommer til å bli en driver også på lydbøker i mp3-format slik de har vært en driver i e-bokformatet.

Forlagsbransjen i Norge fikk en elendig start med e-bok, men nå er de kommet etter. Altfor få vil ha e-bok som sitt hovedformat, viser det seg. Den er et supplement. Papirboka fortsatt dominere. Papirbok er den gamle alfahunnen som rister tida av seg og ikke har noen dødelige fiender i sitt rike, kun dyr den kan leve ved siden av.


nyemeninger meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!