Jernbaneforbundets bekymring for svekka arbeidsforhold og tariffavtaler er velbegrunnet, og styrker motstanden mot de brutte forventningers avtale, EØS.
Jernbaneforbundet krever også i vedtaket at regjeringen reverserer seg mot EUs jernbanepakke 4: «Nasjonalstaten Norge har frasagt seg sin mulighet til å organisere sin jernbanesektor slik den ønsker det. EØS-avtalen åpner for svekkede arbeidsforhold og tariffavtaler gjennom forbud mot «diskriminerende avtaler og restriksjoner/kontrolltiltak».
Jernbaneforbundet er sjette LO-forbundet med EØS-vedtak som skaper press mot LO-kongressen. I oktober krevde Handel og Kontor reforhandling av EØS-avtalen. Tidligere har Norsk Transportarbeiderforbund, Fellesorganisasjonen, El og IT, og Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) krevd oppsigelse av EØS-avtalen. NLF begrunner sin EØS-motstand med kritikk av konkurranseutsetting og sosial dumping.
Togstreiken er nylig avsluttet. Den dreide om EØS-avtalen, slik kabotasje gjør og helikoptersikkerheten på sokkelen. Samfunnssikkerhet på bane, vei og vann trues av EØS-avtalen, slik mattrygghet og sosial gjør.
Lokførerne ønsket å sikre norske standarder for fagutdannelsen, og streiket for det. Nå skal myndighetene utarbeide nasjonal standard for lokførernes kompetanse.
Eftas overvåkningsorgan, ESA, innledet nylig sak mot Norge for brudd på EØS-avtalens regler for utstasjonerte arbeidstakere. ESA mener de norske kravene om reise, kost og losji – som Høyesterett har fastslått – er uforenlig med EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av tjenester og med ustasjoneringsdirektivet. Nei til EU håper ikke ESA vinner frem, men om så ille skulle skje vil enda flere få øynene opp for at LO umulig kan fortsette å støtte EØS-avtalen.
Fortsatt LO-støtte til EØS-avtalen vil da være klart i strid med LO-kongressens vedtak om at ILO-konvensjoner og norske tariffavtaler og arbeidslivslovgivning skal ha forrang foran EØS. Vi forventer at dette er mer enn et papirvedtak.