ANNONSE

14-10-2016

Droner som politisk problemløser

Hillary Clinton skal, i følge en rapport spredt forrige uke, ha foreslått å likvidere Julian Assange i et droneangrep. Påstanden framstår som tvilsom, men bidrar likevel til å rette fokus mot mye av det som er problematisk med droner.

Det er uklart hvorvidt forslaget faktisk ble fremmet av Clinton, eller om det, dersom det har kommet opp, var alvorlig ment, en spøk eller kun et utslag av frustrasjon. Men uansett er saken betegnende for en del av den problematikken som omgir bruken av denne typen våpen: hemmelighold og operasjoner i juridiske gråsoner. Angrepsdroner har blitt en stadig viktigere del av arsenalet i USAs og andre vestlige lands krig mot et utvalg ikke-statlige grupper i deler av verden, spesielt konsentrert i Midtøsten og Nord-Afrika. Droner er et billig alternativ til jagerfly, og medfører ingen fare for tapte soldater eller piloter som resultat av fiendens forsvar. I tillegg skal bruken av droner medføre færre utilsiktede tap enn bruken av jagerfly eller langtrekkende missiler.

Et av de store problemene med bruken av angrepsdroner er at det er svært lite innsyn i denne bruken. Informasjon om hvem som angripes og hvorfor de angripes er ikke offentlig tilgjengelig, og det er dermed umulig å vurdere hvorvidt dette er mål som i følge internasjonal humanitærrett vil klassifiseres som lovlige. Statene som utfører droneangrep tar nærmest aldri ansvaret for de sivile som dør i droneangrep, og de som står bak angrep på sivile mål blir ikke holdt juridisk ansvarlige. Offentlige tall viser stort sett at et overveldende flertall av ofrene er terrorister eller militante, mens informatører som har arbeidet i droneprogrammene mener dette er en tilsløring av sannheten. Organisasjoner som jobber med å dokumentere droneangrep hevder også at angrepene medfører store sivile tap som med overlegg klassifiseres som militante.

Droneangrep på bryllup, gravferder, markedsplasser og sivile bygninger er godt dokumentert, og kun en brøkdel av ofrene for angrepene har blitt identifisert, et tegn på at man faktisk ikke vet hvem som blir drept i denne krigføringen. Organisasjonen Reprieve, som følger den amerikanske dronekrigen tett, har rapportert om at droneangrep rettet mot 41 identifiserte mål tok livet av til sammen 1147 mennesker.

Denne bruken av droner er rettet mot en svært vag fiende: Al Qaida og relaterte grupper. Nøyaktig hva som kategoriserer en Al Qaida-relatert gruppe og når denne krigens mål vil være oppnådd er uklart, og åpner i praksis for en global evig krig mot en lite definert motstander. Krigføringen foregår i stor grad utenfor definerte krigssoner, og det er ikke sannsynliggjort at maktbruken er siste utvei, som den må være i følge internasjonal menneskerettslovgivning. I praksis fremstår dette som utenomrettslige henrettelser.

Nyere forskning antyder at droner er mindre nøyaktige enn for eksempel jagerfly, og at droneangrep medfører flere utilsiktede dødsfall enn andre typer luftangrep. Det kan settes spørsmålstegn ved metodologien brukt i noe av denne forskningen, men poenget er at offentlige myndigheters påstand om at droner er mer presise våpen kan og bør problematiseres inntil vi får gode data som underbygger dette. I tillegg hevder flere analytikere og forskere at bruken av angrepsdroner senker terskelen for bruk av militær makt, og dermed øker fokuset på militære løsninger som respons på en krisesituasjon. Psykologer har også pekt på hvordan bruken av droner terroriserer hele lokalsamfunn, og droneangrep medfører økt terroraktivitet i rammede områder.

Dette har tilsynelatende vært helt uproblematisk for norske myndigheter så langt, til tross for de klare utfordringene dette representerer i forhold til menneskerettigheter og humanitærrett. Grunnen er antagelig at det så langt stort sett har vært våre nære allierte som har stått bak dronekrigen. Men nå har land som Kina, Russland og Saudi-Arabia også angrepsdroner. Den presedensen land som USA og Storbritannia har skapt åpner for bruk av droner på andre lands territorium, utenfor definerte krigssoner mot grupper eller individer ansett som fiendtlig innstilte til den angripende stat. Dersom vi ikke ønsker at de nye dronestatene viderefører en slik praksis må dronebruken reguleres, og reguleringene må gjelde for alle dronemaktene. Slike effektive internasjonale reguleringer er Norge, og trolig også resten av verdens småstater, tjent med.


Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!