At den svenske FN-arbeideren Zaida Catalán, sammen med en amerikansk kollega ble funnet drept i Kongo, er rystende, men dessverre ikke overraskende. Mens befolkningen venter på at regjeringen skal fastsette en dato for valg av ny president i DR Kongo, forverres sikkerhetssituasjonen i landet dag for dag.
President Kabila i DR Kongo har sittet ved makten siden 2001. 19. desember i fjor løp hans tredje periode ut og ifølge grunnloven kan han ikke stille til nytt valg. Han kan imidlertid bli sittende frem til ny president er på plass. Valgforberedelsene har trukket ut og i 2016 ble flere titalls drept i demonstrasjoner. Det som nå bekymrer mange kongolesere er innvirkningen valguroen har på de mange konfliktene rundt om i landet.
Manglende politisk vilje
Den katolske kirke i DR Kongo har en meglerrolle mellom deler av opposisjonen og regjeringen. En avtale ble signert 31. desember, og ifølge avtalen skal valget avholdes i løpet av 2017.
27. mars brøt biskopene forhandlingene om implementering av avtalen på grunn av manglende politisk vilje. En viktig årsak er manglende enighet om utnevnelsen av statsminister i overgangsregjeringen.
Mer vold og spenninger
Konsekvensene av at partene ikke kommer til enighet, er en svært spent og usikker situasjon.
DR Kongo har vært preget av konflikt siden uavhengigheten fra Belgia i 1960. Særlig etter folkemordet i Rwanda har befolkningen i østlige deler av landet blitt utsatt for gjentatte angrep fra aktive militser og opprørsgrupper. Det fins i dag flere titalls væpnede grupper med etnisk, nasjonal eller religiøs tilhørighet som terroriserer befolkningen jevnlig. Man ser nå tendens til økt vold og økt aktivitet i militsene på grunn av den politiske krisen. Det fins over to millioner internt fordrevne. Bortføringen av de to FN-ekspertene 12. mars er bare en av mange hendelser som viser at sikkerhetssituasjonen i landet stadig blir verre. Senest 25. mars ble 40 politimenn drept i et angrep mot en konvoi av den samme militsen, Kamuina Nsapu som har base i Kasai-Central provinsen. Militsen har erklært krig mot alle militære etter at regjeringshæren drepte lederen deres i august, og minst 400 er drept i kamper siden da. Andre steder i landet meldes det om dødelige sammenstøt.
Sivilsamfunnets knebles
Den negative utviklingen forsterkes av at rommet til sivilsamfunnet stadig blir mindre. MONUSCO (FN-organisasjonen som overvåker situasjonen i DR Kongo) har uttrykt bekymring for manglende tilgang til områder med humanitære behov. Og i februar meldte FNs høykommissær for menneskerettigheter om 461 tilfeller av brudd på menneskerettighetene, en økning fra januar. Hele 208 personer ble ofre for utenomrettslige drap fra statlige aktører. Det var nettopp for å etterforske denne voldsbruken at de drepte FN-spesialistene befant seg i området.
Løsninger
Den politiske krisen kan løses ved at avtalen fra 31. desember respekteres av alle parter, implementeres, og at det avholdes valg i 2017. Sannsynligheten for at det skjer ble redusert med biskopenes forhandlingsbrudd. Det er likevel viktig at det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, legger press på kongolesiske myndigheter for gjennomføringen av et fredelig valg. Videre må det legges press på myndighetene for å sikre at menneskerettighetene respekteres og at sivilsamfunnet gis demokratisk spillerom. Norge bør styrke støtten til sivilsamfunnet i DR Kongo. Særlig bør samarbeid med trosbaserte aktører vektlegges.