Jesu oppofrelse, er det mulig å forstå?

Det moderne menneske liker ikke tanken på et sonoffer. Skulle Gud forlange blod – menneskers eller dyrs, som betaling for beskyttelse? En merkelig, misoppfattet idé!

Hva så med Jesu offer? La oss først se på et nærmere eksempel. Hva om barnet ditt virkelig led, ville du ikke ønske å kunne lide i barnets sted? Ofre deg selv for barnet? Jeg tror det.

Så er man selvfølgelig tilbake til lidelse, årsak og virkning (karma) og fri vilje. Og her kan ingen ferdiglagde oppskrifter bli fulgt.  Bare ens egen intuisjon og høyeste hensikt kan vise vei.

Jesus er nåde og vil alltid være nåde. Men til og med nåden måtte han la gå for å ta del i menneskets forvirring og lidelse: "Min Far, hvorfor har du forlatt meg?" Men så senere: "Det er fullbrakt". Nåden var igjen hans.

Et mysterium som forandret selve Jordas historie

Å fatte dypt kan bare lengselen etter Det Fullbrakte berøre.

Må mot være vår følgesvenn.

Ørkenvandringar og Jesus frå Nasaret

Bibelen, regissert av Stein Winge, hadde i går sin ur-premiere på Det Norske Teatret. Det seks timers lange stykket (avbrutt med spisepauser) viste seg å være en fengslende dramatisk og fargerik fortelling, iblandet mild humor.

Stykkets tekst var fra Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet og av Maria Tryti Vennerød, Terje Nordby, Sara Stridsberg, Eirik Fauske, José Saramago, Cecilie Løveid, Ari Behn, Stein Winge, Anne Holtan og Carl Morten Amundsen.

Sammen lagde de et helstøpt og levende manus. Aldri ble det kjedelig. Jeg betviler sterkt at noen i det hele tatt forlot stykket før det var ferdigspilt. Hatten av! En stor mulighet for at jeg ser det hele en gang til!

Gud ble spilt av Bjørn Sundquist uten de store fakter; troverdig – og overraskende, alltid tilstedeværende, men likevel tidløst.

Også Jesus, spilt av Frank Kjøsås, ble enkelt fremført med nydelig rett rygg og en ren kraft som indikerte Jesu indre pasjon for sin oppgave. Stor ros til Stein Winge som ga Jesu mange sitater rom til å fordøyes uanstrengt og klart, uten å bli belærende og tungt. Det ble bare riktig.

Personlig gruet jeg meg til at Maria Magdalena nok en gang skulle bli forstått som synderinnen. Men ikke her. I Stein Winges sterke produksjon blir det gjort klart hvem som er hva.  Her dør Jesus i Magdalenas armer.

Gratulerer til Det Norske Teatret! Garantert en ny suksess.

Tiden tillater ikke lenger at vi venter på bedre tider for dyrene. I dag må vi alle ta ansvar.

DET ER NÅ,  Tove Stoeckel

Jeg har alltid brydd meg om dyr, og da jeg nærmet meg 30 ble det naturlig å slutte og spise kjøtt. Samtidig oppsto en bunnsolid tro på at snart, veldig snart, ville alt bli mye bedre for dyrene. Og i 40 år har jeg virkelig trodd på dette; menneskeheten vil snart utvikle en større varme og medfølelse for jord og dyr.

Men 40 år er mange år,  og det er fremdeles forferdelig mye som må forandres. Pressen er aktiv, og mange flere blir nå informert - og Mattilsynet setter foten ned fortere enn før. Det er bra. Men selv om flere kjenner til de faktiske forhold vender alt for mange det blinde øyet til for dyrs lidelser.

I dag innser jeg at det ikke er i morgen «Medfølelsens Alder» må inntreffe; det er Nå.. Nå – for det er ingen tid å miste.

Krigens konsentrasjonsleirer blir av foruroligende mange blåst av som skremselshistorier. Hvorfor det? Verre ting hender daglig, og det i stor målestokk. Men de utsatte er først og fremst dyrene. I kjøttindustrien, i pelsnæringen, i dyreforsøk, i husholdningen, i transporten av tettpakkede dyr over lange strekninger uten vann og drikke, uten å kunne legge seg ned, og mer.

Vi er alle til en viss grad skyldige. Så jeg tillater meg å spørre:

Hva spiser du? Hvordan har «maten» din levet?

Hva slags kosmetikk bruker du? Eller hvilke husholdningsartikler bruker du? Er de testet på dyr? (Det er lister over de forskjellige kosmetikkproduktene på nettet som er lette å finne)

Bruker du fremdeles pelskåper? Eller pels som pynt på kjoler og jakker? Det går gjerne ett dyr med, bare på en krage.

Hvis du ikke synes disse spørsmålene er relevante for deg; tillat meg å undre over hva er det som har gjort deg så uinteressert i hva ditt eget liv påfører annet liv av smerter – eller gleder?

Hvis en  mener at mennesket er så spesielt at det har rett til å heve seg over anstendighetens lov; hva mener en egentlig? Hva støtter man seg til?

La oss bry oss på alvor! La hver dag bli en dag når  alle tar et tak. Nå!

An extract from my book "Jesus Christ speaks with Maria Magdalena" - newly released by Kolofon Forlag, in both English and Norwegian.

IN DEFENCE OF MARIA MAGDALENA

Throughout the passage of history and time, women have been easily identified as unworthy, the losers and the weak ones. The story of Maria Magdalena is an example of just that.

   Norway’s sorrow, July 22nd, is the name day for Maria Magdalena.

 Many letters, scripts and gospels have been written throughout time. What was to be classified in The New Testament as false, controversial - or authoritative knowledge was determined by the many church-meetings up to a little more than 400 years AD.

    The present Scriptures, and in what order they are presented, were listed by Pope Damasius as late as 904 AD.

   But why did the beneficiaries of Jesus’ wise words so carelessly disgrace his wife, Maria Magdalena? Insinuating that she had been a prostitute?

    When I say wife I am of course guided by the old Gnostic tales and gospels. But mostly I am being told by my own intuition and understanding of Jesus and Maria Magdalena as one dual-soul.

In the Bible, Magdalena is pictured shrouded, ambiguously. As if she were purposely stained in order to bury the possibility of Jesus being married. And even though she was regarded as a popular saint during the Middle Ages, the stigma of prostitution remained. A whore or a saint? Or better yet; a sinner, redeemed by her remorse? Innumerable convents and institutions for remorseful women have been made built in her name.

In year 591 AD, Pope Gregory claimed that Maria Magdalena had to be the sinful woman mentioned in the Bible. The claim was not denounced publicly before 1969 AD by Pope Paul V1.

    Nowhere in the Bible or in the gospels is she called a prostitute. Neither in the canonical (authorized scripts), or in the apocryphal scripts (hidden and contradictory) is she found guilty of wrong doings. Quite the contrary:

-        At the end of the synoptic gospels she is always at the head of the list of the women from Galilee following Jesus.

-         She is named The apostles’ apostle. The Disciple who Jesus loved the most. Maria Magdalena, whom Jesus often kissed on the mouth.

-        All evangelists listed Maria Magdalena first on the list of those present at the crucifixion of Jesus.

-        She does not leave Golgotha before Jesus is taken down from the cross.

-        She follows him to the burial place and witnesses the burial (Mark and Matt).

-        Easter-morning she is the first person present by the tomb.

-        She is the first who the risen Jesus reveals himself to.

But despite all this, the church assumed she was a fallen woman.

   Why the staining of her reputation?

   She was a woman.

The evangelism of Philip states that the mother, aunt and Maria Magdalena were always together with the Lord.

   One was to be known as a saint, the other as sinful woman. Why?

   Mother – and the Woman.

   In light of how highly the mother was honoured it is incomprehensible that the mother is not mentioned by three of the four evangelists as present at the crucifixion. Many names are mentioned but not hers.

   Only by John she is said to be present. He also tells that he is her new son. I find it hard to believe she was there.

   Paintings and pictures from the crucifixion with the grieving mother and her son in her arms have been made ever since. Magdalena, if included at all, is positioned in the background dressed in bright red, often with her red hair hanging loose.

   When I mention that the mother of Jesus probably was not present at the crucifixion - or present by the tomb (there she is not named by any of the evangelists) it is to make clear that it was his partner and wife that Jesus sought. It is a reminder that Jesus surmounting death seeks to prove a link and unity between Heaven and Earth; the masculine – and the feminine.

In Norway, the 22ndof July, the day of Maria Magdalena, a bigoted man, skeptical of women, killed children and young idealists - and called it a feat. But the man’s massacre fell on barren grounds. Instead of hopelessness and fear the Norwegians responded with togetherness and love.

   May the feminine spark of warmth and care, in women and men, be given a chance for growth, securing the balance of the world.

For å holde kvinnen på plass er hun blitt ydmyket altfor lenge. Min bekymring gjelder for det meste mine medsøstre i mer mannsdominerte land enn vårt. Men alle religioner og kulturer må nå tre støttende til.

Regjeringer faller, økonomien vakler – og verden skjelver.

Hva skal til for å redde oss? Kvinnen, selvfølgelig!

Og vi, kvinnene, forsøker verden over å bli den nye vin. Men gudene må vite hvor lenge vi har forsøkt akkurat det!

En regntung kveld kom jeg ut ifra en kino, og hetta ble godt trukket ned over hodet. Da jeg tittet ut for å se en eldre mann passere meg, møtte jeg et illsint blikk. Og på et språk jeg ikke kjente, men likevel forsto, ble det spyttet ut: hore!

Jeg hadde sett han inn i øynene.

Hallo! Dette er Norge år 2012! Men likevel, min bekymring gjelder ikke først og fremst Norge, den angår mine medsøstre i mindre utviklede og mer mannsdominerte kulturer.

For å holde kvinnen på plass er hun blitt ydmyket altfor lenge. Personlig vet jeg bedre enn å begi meg ut i en analyse av profeten Muhammed. Men han hadde jo noen koner. En ble ganske gammel og en var veldig ung. Også var det noen til, sånn midt imellom. De var sikkert godt behandlet alle sammen for i Koreanen finnes også regler for god konebehandling.

Profeten Muhammed er ikke problemet. Men menn etter Muhammed, som på forskjellig vis har tatt for seg Koreanen, har vist seg å være et stort problem.

Så det store kvinnespranget har latt vente på seg, men bare vent det kommer!

Den gamle sangen: Anything you can do, I can do better!  Kommer til å bli en ny kjempehit og oversatt til de aller fleste språk.

For mange kristne er det en gjengs oppfatning at Jesus var en munk. Han var en kjærlighetens mester og var helt opplagt en munk.

Men alle de fire evangelistene navngir først og fremst Maria Magdalena som tilstedenærværende ved Jesu korsfestelse. Og da Jesus åpenbarte seg etter korsfestelsen viste han seg først for henne. Også her navngir evangelistene henne.

Jesus slipper ikke Maria Magdalena – og hun slipper ikke han.

Kun Johannes forteller at moren Maria var til stede under korsfestelsen. Som eneste evangelist forteller han også at han blir kalt hennes nye sønn. At ingen av de andre forteller om morens nærvær er mildt sagt merkelig. Jesu mor, ikke nevnt? Kan forklaringen ligge i at selv om den eldre moren helt sikkert hadde ønsket å være mer tilstede, var hun for rystet og medtatt? Det ville i tilfelle vært fullt forståelig.

Hvis kirken i det hele tatt senere har nevnt Maria Magdalena, har det mest vært som en uheldig, tvilsom kvinne.

I dag, noen tusen år etter, er dette kanskje ikke så interessant. Men kvinnens nedgradering gjennom de fleste tider er veldig relevant også i dag.

Dagens Kirke kan kanskje bringe oss nærmere bedre dager. Deres stand mot uforbeholden oljeutvinning vekker respekt og gir håp. Det gir håp også for videre arbeid for dagens etiske spørsmål. Men - ikke før dyrene blir inkludert i et levende søster/brorskap kan noen religion kalles ren.

Se Buddhisme.

Det er nå to år siden Mattilsynet sendte inn et forslag til landbruksminister Lars Peder Brekk om å gjøre slutt på bruk av dyr i sirkus. Søknaden ligger fremdeles på vent.

Det er vår, og Cirkus Arnardo er igjen på plass i Oslo.

Mens Cirkus Arnardo underholder i Oslo, vil NOAH daglig møte opp for å protestere mot Arnardos bruk av dyr.

Det er nå to år siden Mattilsynet sendte inn et forslag til landbruksminister Lars Peder Brekk om å gjøre slutt på bruk av dyr i sirkus. Søknaden ligger fremdeles på vent.

Også NOAH – for dyrs rettigheter gjorde henvendelser til Lars Peder Brekk om ikke å bruke dyr i sin forestilling. 

I fjor var det to elefanter som opptrådde hos Arnardo. I år er det en. Hva som har hendt med den ene som ikke er der, vet jeg ikke. Sannsynligvis er den solgt videre til et annet sirkus, i et annet land. Mange av elefantene er født ville; fanget- for så å bli trenet til å bli sirkuselefanter. Og på den måten blir deres skjebne beseglet for alle deres dager. De er blitt verdifulle gjenstander for bruk og salg.

Men elefanter er spesielle. Normalt lever de like lenge som mennesket – og har en intelligens som kanskje kan sammenlignes med vår. En elefant glemmer aldri.

De er ytterst knyttet til sin familie og gir uttrykk for de samme emosjoner som vi føler for våre kjære.

De er vandredyr og går gjerne flere mil om dagen.

Det sier seg selv at de ikke på noen måte er skapt for å tilpasse seg trange trailere eller rom.

Det er heller ikke enkelt å dominere et så stort og utviklet dyr for å lære det triks og å adlyde. Til dette bruk finnes elefantkroken. Man kan slå med stokken, og kroken kan trenge igjennom den tykke elefanthuden.

Flere og flere vet i dag om dette. Men fortsatt er det de som ikke ønsker å vite. 

I vår tid synes det å være to voksende trender. Med Internett på plass er det stadig vanskeligere å skjule de forferdelige ting som gjøres mot dyrene. Og journalister og skribenter verden over har ofte ømme følelser for dyr. Det er bra, det gir håp! Men også; de mange brutalitetene begått mot dyr kan skape kulde og likegyldighet.

Er det da bare å akke seg - for så å gå på sirkus og more seg?

Barn forstår, og kunne ikke tenke seg å skape smerte hos et dyr. Vi skylder barna å forklare!

Det er så mye annet en kan more seg over i et sirkus!

Det haster å få et forbud på plass.

Det må bli feil når det sies at Jesus døde for vår skyld; les menneskets skyld. Jesus er kjærlighet. Han gråter.

PÅSKE OG SYNDSFORLATELSE

Langfredag

Det må bli feil når det sies at Jesus døde for vår skyld; les menneskets skyld.

Jesus ga grobunn for en ny verden av barmhjertighet og hederlighet. En beskyttende kraft for de forsvarsløse og små, alle skapninger.

Hva du gjør mot de minste blant oss, gjør du mot meg.

Ikke en spurv faller til jorden uten Gud. 

Hvilken rett benytter mennesket, når det med den største selvfølgelighet misbruker annet liv for sine tøylesløse ganers skyld?

I motsetning til USA som reduserer sin kjøttspisning, spiser vi i Norge mer. Spesielt brukes broilere i stadig større grad. Det er tillat med litt over 20 kyllinger pr. kvadratmeter. Der vokser de seg store nok til å drepes etter 30 dager. 80 % kan da gå normalt. Noen kan ikke gå i det hele tatt.

Vi putter ville pelsdyr i bur for å pynte anorakker og eksporterer det meste av pelsen til andre land.

Vi slakter brutalt selen for at en liten næring (80 % statsstøttet) kan fortsette.

Vi tvinger store og mektige familiedyr som elefanter å bo alene i små bur for å opptre i sirkus. Normalt krysser elefantene enorme avstander.

Hvorfor har ikke elefanter like stor livsrett som mennesket?

Vi klipper finnene av levende haier, som snart kan være utryddet på grunn av en makaber smak for haifinnesuppe.

Våre grusomheter mot dyr synes endeløse.

En dokumentarfilm som avslører en idustri som truer selve haiens eksistens. Når havet angripes, gjelder det hele Jordas økosystem. Vi blir alle truet.

Regissør: Rob Stewart

Produsent: Rob Stewart

Skuespillere: Rob Stewart og Paul Watson

Tusen takk «Noah - for dyrs rettigheter» for at dere åpnet dørene deres og viste filmen Sharkwater. Kaker og frukt satte dere til og med frem for publikum! Som trøst kanskje, for filmen var trist.

Vi forlot Noah som atskillig mer opplyste mennesker. Haien, skrekkbildet vi har lært å frykte, ble avdekket som en litt sky, kosete fisk. En uhyrlig viktig brikke i havets evolusjon og balanse.

Haiene er av en enda eldre årgang enn dinosaurene. I hele 450 millioner av år har haien forblitt uforandret! Og som en av rovfiskenes største skapninger, er haien viktig for plankton likevekten og balanseringen av den globale oppvarmning.

Filmens regissør og produsent – og skuespiller og forteller, Rob Stewart viser oss klipp av han selv og haier som svømmer fritt og ubesvært omkring. Og ja, han klapper og koser med dem.

Men hva som virkelig sjokkerer er å lære hvor farlig nær haien er til total utryddelse.  Og alt på grunn av menneskenes grådige jakt på haiens finner som brukes til Haifinne suppe. En gourme-suppe, spesielt brukt i Asia.

Filmen tar oss med til de mest hairike havområdene i verden hvor en kommersiell industri truer haiene i sjøreservatene på Cocos Islands, Costa Rica og Galapagos Islands, Ecuador. 

Haiene fiskes på lange liner med agn – noe som naturligvis også fanger annet livs interesse. Dette blir bare kastet ut igjen.

Haien blir tatt om bord og finnene kuttet av. Deretter blir de levende kastet over bord hvor de lemlestet synker til bunns for å dø.

Dette er big buisiness og filmen viser hvordan Rob Stewart og naturverner Paul Watson oppdager korrupte rettssystemer, mafia forbindelser og ulovlig fisking. Ikke bare blir de truet, men direkte angrepet av både tyver og politi.

Det ender med at de til slutt må flykte. Men ikke uten resultat; det er mange som nå demonstrer og viser sin avsky for denne grove virksomheten.

Sharkwater har mottatt 33 internasjonale priser og ble laget som en kanadisk dokumentar i 2007.

Hva er det i vårt forhold til dyr som tillater at etikk bare fordufter og blir til intet? Hvor iskalde kan vi bli, selv om de moralske begrep ligger der, pent på plass?

PROJECT NIM

Takk Filmfest Oslo for å vise Project Nim. Filmen beveget og opprørte meg på en måte som vel ingen annen film har gjort.

På en nesten snikende måte klarte den å avkle hvor hule og grunne mennesket altfor ofte avslører seg å være.  Hva er det i vårt forhold til dyr som tillater at etikk bare fordufter og blir til intet? Hvor iskalde kan vi bli, selv om de moralske begrep tilsynelatende ligger der, pent på plass?

Når filmen slutter og jeg ser meg omkring, ser jeg et publikum med mørke, dypt alvorlige ansikter. Triste, triste ansikter.

Sjimpanse-babyen, Nim, blir plassert i en barnerik familie av en professor fra Columbia University. Professoren ønsker å utforske om sjimpanser kan lære tegnspråket .

Nin blir godtatt som et av barna og lærer å gi, så vel som motta kjærlighet. Han har ingen vanskelighet med fort å ta til seg et elementært tegnspråk. Og å gå på do går også greit. Han tror selvfølgelig at han er et menneske og har det kjempe fint.

Men dette blir kanskje det som kommer til å bli det såreste, det mest uforståelige for han. For snart må Nim videre. Han er et prosjekt.

Ferden til Nim fortsetter til mange og forskjellige steder. Han vokser og blir større. Det blir mer komplisert både å forstå han og å passe han.

Professoren ser seg ferdig med sitt prosjekt. Nim blir solgt.

Alt blir filmet. Og vi blir vitner til noen mennesker som føler omsorg. Men også brutalitet og likegyldighet av de mange.

Stengt inne i små celler – og i noen litt større. Han blir eksperimentert på og laget serum på.

Og i mange år, alene, med lyder, sjokk-støt og nåler, opplever Nin gang på gang å bli sviktet.

En advokat involverer seg og ønsker å føre sak på vegne av han. Og bare trusselen gjør at ting etter hvert blir noe bedre for Nim.

 I sine siste leveår får han lov til å leve sammen med andre sjimpanser, om enn fremdeles på et svært begrenset område. Han har det, etter forholdene, akseptabelt. 

Er det ingen ende på hva vi kan gjøre mot følende, levende vesener?

Det er mye å gripe fatt i, men hva med «kjøtt produksjonen»?

Det er mange som etter hvert reagerer på den behandling og fornedrelse dyr er utsatt for. Oppbevaring, medisinering, genmanipulering, transport og slaktning. Dyrene er som oftest ting uten rettigheter, uten noen mulighet for naturlige liv.

Så hva med å slutte å spise kjøtt? Eller i alle fall å redusere antall dager med kjøttspisning?

Hvor ufølsomt kan mennesket utvikle seg til å bli?

Edmund Burke sa:

Alt hva det onde trenger for å triumfere

er at gode menn

gjør ingen ting!