I september, muligens den mest hektiske og krevende perioden med frivillig arbeid på PU, var det visse typer klær og utstyr vi stadig gikk tom for. Vi delte ut rubbel og bit av undertøy, sokker, riktig størrelse i vinterjakker, riktig størrelse i varme gensere supplert med tynnere jakke og hygieneartikler.
Muligens en kontroversiell uttalelse, men slik er det: Når andre frivilliggrupper insisterte på å få tilgang på vårt lager for å supplere PU på kveldstid, og ikke fikk ubegrenset tilgang, så var det gode grunner til det. Den viktigste begrunnelsen er at vi i realiteten ikke hadde tilstrekkelig med klær og utstyr til vår egen drift på dagtid. Vi drev en vannvittig logistikk på frivillig basis, som var utrolig krevende å få til. Strikken ble strukket ekstremt langt hver dag, og flere av de frivillige kjøpte i tillegg inn det som vi manglet av utstyr fra egen lomme.
Som dere som ikke var en direkte del av det skjønner: Vi tok på oss en oppgave som vi egentlig ikke skulle ha ansvar for, som vi egentlig ikke hadde tilstrekkelige ressurser til og som de aller fleste ikke hadde kompetanse om fra før.
På dagtid hver dag leverte i ut mellom 300 og 400 sett med klær og hygieneartikler. Som dere da skjønner delte vi ut opp til ca 2500 i uken. Vi delte ut inn til 2500 stk hygienepakker med såpe, sjampo, deodorant, hudkrem, nytt undertøy og nye sokker. Til familiene pakket de frivillige en småbarnspakke som inkluderte bleier og våtservietter.
Vi mottok store, noen ganger enorme, donasjoner av klær, sko, hygieneartikler og også babyutstyr fra private og bedrifter. Vi hadde et stort tårn med bleier inne på lageret. Noen av de var levert av to menn som hadde fylt bilen med bleier og kjørt dem til oss. De fortalte at de hadde vært i Makedonia og sett hvordan tilstandene for barna er på flukt gjennom Europa.
På det tidspunktet kom stort sett alle henvendelsene til oss, siden utrolig mange ville gi og donere på eget initiativ. Etter hvert måtte vi jobbe mer utadrettet, og spørre om donasjoner når vi hadde gått tomme for for eksempel sko eller visse plagg.
En av gavene som virkelig rørte meg, og som kom veldig godt med, var når jeg ble kontaktet av Anette Reite, daglig leder på Nedre Foss Gård. Jeg fikk følgende beskjed: "Vi er en gruppe restauranter som har gått sammen å gitt vel all eller deler av tipsen vi fikk inn på fredag den 11.09.2015. Jeg har vært i dialog med både Dovre og Janus som leverer ullundertøy, undertøy, sokker osv til barn, unge og voksne og vi har fått knall priser av de slik at vi ønsker å kjøpe inn diverse av dette og gi vekk til alle som kommer". Jeg ga et stort "ja takk".
Når Anette hadde fått oversikt over innsamlingen kom meldingen om at de hadde fått inn mellom 30-40 000,-. Videre sa hun "Vi får kjøpe 2 pack med boxere fra Dovre for 5,- og samme med sokker. Janus har sagt at de vil gi oss veldig gode priser på alt vi ønsker omtrent så bare lag en ønskeliste. Ingenting er bedre enn at dere får det som trengs".
23. september kjørte Katrine fra Refugees Welcome to Oslo opp på Nedre Foss Gård og hentet 2000 sokkepar, 2200 par med boksere og 500 truser til dame og barn. I tillegg masse ulltrøyer og stillongs til barn, luer og ullsokker til barn. Alt kjøpt inn for penger som ansatte i et lite knippe restauranter samlet inn gjennom egen tips.
I tillegg har Nedre Foss Gård og deres andre restauranter (med ansatte) vært noen av dem som har stilt opp flere ganger på Tøyen PU og servert middag til opp til 400 flyktninger hver gang.
Snakk om medfølelse og omtanke! Nå er det hele Oslos tur å ha medfølelse med, og gi støtte til, fantastiske Nedre Foss Gård - og de ansatte, ledelse og eier - som har blitt så hardt rammet av brann.
Tusen takk for innsatsen, tusen takk for en vakker restaurering av gården, og at dere er en fantastisk nykommer - byens beste nye i året som gikk.
Med hilsen fra Refugees Welcome to Oslo