Debatt

Donalds verden

For Donald Trump er verden først og fremst et farlig sted. For resten av verden er det Trump som skremmer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

CLEVELAND (Dagsavisen): Donald Trump-showet er i full gang, og rundt 50.000 mennesker er i Cleveland for å delta, følge eller protestere på republikanernes landsmøte denne uka. Tirsdag kveld ble det ingen hadde trodd for et år siden klart: Donald Trump er republikanernes presidentkandidat i 2016. I kveld kommer Trump til Cleveland for å holde seierstalen. Mange har ledd av den eksentriske, rasende, ukonvensjonelle og høylytte kjendismilliardæren. Latteren har stilnet nå. Trump kan bli USAs neste president, og lede verdens sterkeste militærmakt. Hvordan en verden med Donald Trump i Det hvite hus vil se ut, er høyst uklart.

Mange hundre internasjonale journalister har også kommet til Cleveland for å forsøke å forstå hva som skjer og hvorfor. Jeg møter stadig republikanere her som blir overrasket når jeg sier jeg kommer fra Norge, og forteller at interessen for den amerikanske valgkampen er stor. Det er som om de ikke helt forstår at det som skjer på høyeste nivå i USA har enorme konsekvenser for det som skjer i resten av verden.

Det var helt fullt i rommet da Foreign Press Center i Cleveland inviterte internasjonale journalister til pressebrifing med Joseph E. Schmitz, en av Donald Trumps utenrikspolitiske rådgivere. Journalister fra hele verden lyttet med alvorlige miner. Hvordan vil en verden med Donald Trump som president se ut? Svaret er alt annet enn klart.

I likhet med sin sjef, kastet ikke Schmitz bort tida med lange og kompliserte utredninger. Han oppsummerte Donald Trumps utenrikspolitikk med tre punkter: 1: Et sterkt USA med en sterk økonomi. 2: Sun Tzus klassiske «Art of War»: Kjenn din fiende og kjenn deg selv (her utpeker han politisk korrekthet til en av USAs verste fiender «fordi politisk korrekthet hindrer amerikanere i å navngi sin fiende, som er radikal islam.» 3. Et sterkere amerikansk militære.

Det er ikke så lett å få tak i noen praktisk politikk eller visjon her, utover et sterkt Amerika. Men ingen skal si vi ikke forsøkte. Fra Latin-Amerika ville flere journalister vite hvordan Donald Trump skal kunne etablere et godt forhold til regionen, mens han vil bygge en mur mot Mexico. Har han en Brasil-politikk, lurte en reporter. (Hun fikk ikke svar.) En fransk journalist lurte på hva Mr. Trump egentlig mente da han, i et oppsiktsvekkende intervju på 60 Minutes nylig, sa han ville gå til krig mot radikal islamisme med «veldig få soldater» og «mye bedre etterretning». Mener han at etterretningen i dag ikke er god nok? Hva mener han når han erklærer krig? (heller intet svar).

En bekymret eldre reporter fra Polen ville vite hva det betyr at Donald Trump sier Russlands autoritære president Vladimir Putin er en god leder, og at han mener forsvarsalliansen NATO er utdatert. Østeuropeere er bekymret, fortalte journalisten. Sør-Koreas utsendte la ikke skjul på hvor skummelt «the Trump-show» ser ut fra Seoul, og ville vite hva i alle dager Trump driver med når han hyller Nord-Koreas diktator Kim Jong-un for å være en solid og «imponerende» leder, tross sin unge alder. Hun spurte forsiktig om Donald Trump egentlig forstår grunnleggende prinsipper rundt internasjonale relasjoner? En journalist fra Kina, som Trump så ofte langer ut mot, ba om mer detaljer rundt Trumps aggressive tone mot landet hennes. Svaret hun fikk: «Jeg er ingen Kina-ekspert».

Spørsmålene var i det hele tatt mer interessante enn svarene. De vitner om en verden som ser med stor bekymring mot sirkuset i Cleveland, og der spøkene om Donald Trumps stil og barnslige tone ikke lenger er særlig morsomme. Noe vi vet, er at Trump vil gå til krig mot «radikal islam», og at han «vil bombe skiten ut av IS». Hvordan han vil gjøre det, er uklart. Vi vet at han vil kansellere atomavtalen med Iran, og at han går i strupen på internasjonale handelsavtaler. Han vil ikke la Kina vinne. Hva det betyr, er det tilsynelatende ikke mange som vet, ei heller hans utenrikspolitiske rådgivere.

Etter sin store utenrikspolitiske tale i april, ble Trump beskrevet som en isolasjonist, en republikaner av 1930-årgang. Det er takket være det mye gjentatte slagordet «America First», som var slagordet motstandere mot å involvere USA i Andre Verdenskrig brukte i sin tid. Men Trump er ingen isolasjonist, forsikret rådgiver Schmitz, og lovet et «veldig aktivt USA», samtidig som han la vekt på at slagordet «America First» er bærebjelken i Trumps utenrikspolitikk. Hva det betyr for resten av verden, er det bare han som forstår.

Republikanernes landsmøte handler først og fremst om å overbevise amerikanske velgere om at Donald Trump er deres mann. Mens resten av verden ser på med frykt i blikket.

Mer fra: Debatt