USAs 45. president forbindes ikke mye med bønn, men under edsavleggelsen kommende fredag skal han fremføre de obligatoriske ordene «So help me God» med hånden på Bibelen. I tillegg har Trump invitert seks religiøse ledere til å be under seremonien. Denne forbønnen har en lang tradisjon, men vanligvis er det én eller to personer som får oppgaven.
Donald Trump har skjønt hvilken symbolverdi det har å trekke mangfoldet i amerikanernes religiøse liv inn i en slik seremoni. En kvinne, en svart, en jøde, en spansktalende, en katolikk og en kjent protestantisk forkynner er utvalgt, i tillegg til Franklin Graham, sønnen til evangelisten Billy Graham. At en Graham er representert, er nærmest obligatorisk. Verdensevangelisten Billy har gjennom sitt lange liv vært en slags åndelig rådgiver til et stort antall amerikanske presidenter.
Det er ikke bare i USA at det bes om Guds velsignelse over statsoverhoder. Her er det snakk om lange tradisjoner i de vestlige land. For kong Haakon var det viktig å bli kronet. Det skjedde i Nidarosdomen 22. juni 1906. Det var seks hundre år siden sist en norsk konge ble kronet. Det var Håkon V Magnusson i 1299.
Den nye kong Haakon skjønte hvor viktig det var å få sterkest mulig legitimitet når han skulle ta på seg oppgaven med å få en ny nasjon på beina. At folket fikk opplevelsen av at han var utvalgt av Gud til oppgaven, gjorde oppgaven lettere.
Guds utvelgelse av politiske ledere er noe som gjennomsyrer Det gamle testamentet i Bibelen. I Samuelsbøkene finner vi historien om kong David som ble salvet til Israels konge for to tusen år siden. Han var en kunstnerisk begavelse, veltalende og en stor kriger. Som unggutt felte han slåsskjempen Goliat. David fikk folket med seg etter en knallhard maktkamp med Saul. Han satt ved makten i 44 år. Det var ikke mye prinsipper om maktfordeling i dette styringssystemet. Han var Guds utvalgte. Salvingen var selve beviset for det.
USA er ikke noe kongedømme, men i seremonien som skjer 20. januar hvert fjerde år, er det mye som er hentet fra sterke, religiøse tradisjoner.
Donald Trump er kommet til makten etter en knallhard valgkamp, som har skapt store kløfter i det amerikanske samfunnet. Tilliten, som politiske ledere er så avhengige av, er på mange måter borte. Det vil bli svært krevende for ham. Reaksjonene etter den nye presidentens pressekonferanse i forrige uke, forteller noe om hva vi har i vente. Trump må kare til seg all den støtte han kan få.
Religiøse markeringer kan fungere som et samlende moment også i 2017. Åndelige ledere har alltid vært lette å be når de blir spurt om å være med. Når det nå er Donald Trump som skal innsettes, er det en god anledning til å tenke over hvordan religiøse lar seg bruke i et maktpolitisk spill.
Skal vi ta det Trump har sagt i valgkampen på alvor, er det mye som må skurre i åndelige lederes ører. Likevel heier de ham fram og gir ham et maktgrunnlag for å utøve en politikk der Amerika skal gjøres stort igjen. Heller ikke Donald Trump vil unnslå seg for å bruke «God bless America». Intet er mer velegnet når politiske kamper skal vinnes og politiske ledere skal løftes fram til nye seirer.