Dom som sier dom er domme, dom er domme, dom

Hellas kalles gjerne demokratiets vugge. Et øyeblikk i sommer lurte jeg på om det sto i fare for å bli demokratiets gravplass. I alle fall for meg personlig, av den enkle grunn at jeg befant meg på en gresk strand da jeg leste den surrealistiske Aftenposten-kronikken med den selvutleverende tittelen «Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme». Gjerningsmennene bak dette drapsforsøket på demokratiet var filosofiprofessor Kristian Skagen Ekeli og filosofiamanuensis Espen Gamlund.

I løpet av sommeren er de to blitt motsagt og forsøkt høflig korrigert gjentatte ganger, uten at de har kommet på bedre tanker av den grunn. Det er derfor lite håp om endring hos de to filosofimennene. Men selv om de tviholder på å være uvitende, irrasjonelle og uansvarlige, kan vi andre tenke litt lenger. Det er helt avgjørende. Ekeli og Gamlund er neppe de eneste som mener det de skriver i denne kronikken. Tvert imot viser de til flere andre som hevder det samme. Ideen om at dumme folk bør holde seg unna valglokalene har antakelig større gjennomslag enn vi liker å tenke på.

Tanken er ikke bare ekstremt arrogant, den er farlig. Først og fremst fordi den virker demobiliserende. Å gradere menneskers verdi i demokratiet ut fra hvor dumme de er, er selvsagt ganske uspiselig i seg selv. Men dersom man lykkes i å innbille vanlige folk at politikk er så komplisert, utilgjengelig og innviklet at man må befinne seg på et eller annet elevert nivå for å fortjene retten til å stemme, vil det føre til at færre engasjerer seg. Da forvitrer demokratiet. Problemet er jo ikke at for mange bruker stemmeretten – men at for få gjør det.

Gamlund og Ekeli kommer med noen ville påstander som muligens har surret rundt på en del nachspiel og grillfester i løpet av sommeren. Det kan derfor være greit å plukke dem ned, en etter en. For det første hevder de at Donald Trump ble valgt fordi dumme folk stemte på ham. Underforstått: Hvis bare smartingene fikk få ha valget i fred for tullingene, ville vi sluppet mannebabyen. Men Trump ble først og fremst valgt fordi så mange satt hjemme – altså at folk lot være å stemme. Å møte det problemet med at enda flere bør sitte hjemme, er litt som å anbefale rullings for å bekjempe lungekreft. For øvrig var det mange rike og smarte folk som stemte på Trump, og de merker snart avkastningen på skatteseddelen. Trump-administrasjonen er allerede i full gang med flere tiltak for å gjøre det enda vanskeligere å stemme, spesielt i områder der de som ikke stemmer på Trump bor. Dette er gjerne filosofiprofessorenes «uvitende og irrasjonelle borgere», eller det man ellers kaller de mindre privilegerte. De som kommer fra ressurssvake hjem, har gått på dårlige skoler og sliter på arbeidsmarkedet. Sånn sett er det Trump som i praksis gjennomfører Ekeli og Gamlunds ideer – selv om de tror at han ble valgt av idioter. Hvem er det som er dummest da?

Et av de mest berømte sitatene innen norsk statsvitenskap lyder slik: «Stemmer teller, ressurser avgjør». Det ble skrevet av legenden Stein Rokkan og er en presis beskrivelse av hvordan innflytelse er fordelt i det moderne, norske demokratiet. Hele dagen, alle dager, året rundt, hvert år, er makt og innflytelse skjevt fordelt. Det er de sterke, de fra høyere samfunnslag, de med kulturell, akademisk, finansiell eller annen kapital, de med posisjoner og nettverk som har mest de skulle sagt om hvordan landet skal styres. Alltid. Bortsett fra én eneste dag, hvert fjerde år. Dagen da alle er like mye verdt. Da alle har like mye de skulle sagt. Valgdagen er det fineste uttrykket for demokrati. Da har enhver over 18 år den samme retten til å si hvem de synes bør vedta landets lover og budsjetter. Uavhengig av om de kan greie ut om EØS-avtalen, drøfte innslagspunktet for toppskatten eller skrive rørete kronikker i Aftenposten.

Kvalifikasjoner for stemmerett er forsøkt tidligere. Fra 1814 var kravet at man måtte være over 25 år, være embetsmann eller ha eiendom og en penis. Etter hvert kunne man få stemme også hvis man hadde en viss inntekt – og penis, selvsagt. Og i 1913 ble det siste kravet fjernet. Da ble også kvinner tillatt i stemmelokalene.

Hver eneste gang demokratiet er blitt utvidet, har argumentene vært at man ikke kan slippe flere til ved stemmeurnene fordi de ikke er smarte nok. Enten fordi så unge folk ikke er kompetente. Eller fordi folk uten høy inntekt og/eller eiendom ikke er ansvarlige nok. Eller fordi man må ha penis for å kunne tenke klart. Det har vært like latterlig – eller uvitende, uansvarlig og irrasjonelt, om du vil – hver gang.

Et annet argument fra filosofigutta på tur er at dumme velgere gir oss politikere som må imøtekomme deres dumme krav. Dermed får vi unødvendige kriger, miljøødeleggelser og økonomiske kriser. Jaha. Miljøødeleggelsene kommer ofte fordi store selskaper med enorm lobbymakt presser hardt på for å utvinne olje og gass, eller forurense på annet vis. Unødvendige kriger kommer gjerne fordi mektige interesser er ute etter ressurser og strategiske områder. Finanskrisen ble skapt av de aller, aller rikeste og trolig svært intelligente finansakrobatene på Wall Street – ikke av de sakesløse låntakerne som ble deres ofre.

Ingen bør avstå fra å stemme fordi de føler seg inkompetente. Politikk er ikke bare enkelt, men det er aldri så vanskelig at noen skal føle seg for lite verdt til å kreve sin naturlige rett til påvirkning. Dette gjelder hver eneste velger. Til og med filosofiprofessorer som har gått seg vill i et parallelt, kontrært univers stappfullt av krakilsk liksomargumentasjon.

Godt valg!