Når Erna nå legger ny regjeringskabal, blir det uten Brende, som går av som utenriksminister i oktober. I en stadig mer usikker verden, med ustabile statsledere i besittelse av masseødeleggelsesvåpen, haster det å slutte seg til atomvåpenforbudet som ble ferdigstilt i sommer.
Samme dag som utenriksministeren vår meldte sin avgang, testet Nord-Korea nok et missil, og statslederne står nærmest i kø for å fordømme Kim Jong-Uns flørting med atomvåpen. Men det er påfallende hvor mange av dem som bruker nøyaktig samme argumenter som Nord-Korea for å forsvare sine egne atomvåpen. Dobbeltmoralen blir åpenbar når Brende fordømmer Nord-Koreas lek med atomvåpen den ene dagen, men den neste nekter å skrive under på et internasjonalt forbud fordi han vil la USA beholde sine.
Men er det egentlig noe tryggere at Trump har atomvåpen enn Kim? Både Washington og Pyongyang vet at selv om de har kjernevåpen, kan de ikke benytte seg av dem uten videre: Uansett hvem som trykker på knappen først, så vil motreaksjonen komme umiddelbart, og gjensidig total ødeleggelse er nærmest en garanti. Med andre ord skaffer ikke Nord-Korea seg atomvåpen for å gå til krig – de skaffer det for å avskrekke: Så lenge de har atomvåpen er det heller ingen som tør å angripe dem. Argumentet har vi hørt før – det er nemlig nøyaktig det samme som mange av NATO-landene bruker for å forsvare våre alliertes atomvåpen: Brende og Trump sier NATO må få ha atomvåpen så lenge Russland har det, mens Kim sier Nord-Korea må skaffe seg atomvåpen siden USA har det.
Det haster, kanskje mer enn noen gang, å sikre gjensidig nedrustning av atomvåpen. Tanken om at både Kim og Trump sitter med fingeren på knappen er nok til å ødelegge nattesøvnen til noen hver. Antagelig vil ingen av dem initiere et førstegangsangrep, i hvert fall ikke med vilje, men uhell kan skje. Veien fra en liten feil til total ødeleggelse er kort, og de siste 70 år har gitt oss mer enn nok eksempler på tilfeller hvor kun tilfeldigheter og en god dose flaks har forhindret kjernefysisk krig mellom stormaktene. Den beste forsikringen mot en atomkatastrofe er ikke å selv ha atomvåpen i nattbordsskuffen – men å gjøre verden atomvåpenfri.
Norge er en liten aktør i en stor og ustabil verden. Vi har ikke atomvåpen selv, men vi argumenterer hardt for at noen av de største «atombøllene» i klassen skal få lov til å ha det. Det er ganske spesielt at en småstat som Norge, som er tjent med et solid FN og en sterk internasjonal rettsorden, bidrar til å undergrave dette ved først å boikotte FN-forhandlinger og nå også signering. Det tryggeste for oss alle ville vært å sørge for at ingen hadde tilgang på masseødeleggelsesvåpen.
Et overveldende flertall av verdens land har innsett dette, blant annet går Sverige foran som et eksempel til etterfølgelse. I dag åpnes atomvåpenforbudet for signering, og 2017 vil uansett bli husket som året verden fikk et atomvåpenforbud – med eller uten Brendes signatur. Men avtalen vil stå enda sterkere dersom også Norge skriver under.
Kjære Brende, la oss huske deg som den utenriksministeren som gjorde verden litt tryggere for oss alle sammen, og signer det internasjonale forbudet mot atomvåpen!