ANNONSE

02-02-2012

Dobbeltmoral og sikkerhetspolitikk

Om en føler seg tvunget til å delta i fordømmelser og krig mot land og regimer som ingen liker, bør vi i alle fall la være å argumentere moralsk og ideologisk.

Det er en gammel og nedslitt morsomhet at noen tror at dobbeltmoral er dobbelt så effektiv som vanlig moral. Men det er nok ikke bare en morsomhet, dessverre. I internasjonal politikk er det åpenbart at politikere fra vår del av verden tror at det er slik. Vi drar stadig på dobbeltmoralske korstog for å skape fred, fryd, demokrati og menneskerettigheter.

Norge deltar i disse ekspedisjonene fordi USA ønsker det slik. Jeg skulle ønske vi lot være, stort sett. Men om en nå føler seg tvunget til å delta i fordømmelser og krig mot land og regimer som ingen liker, bør vi i alle fall la være å argumentere moralsk og ideologisk. Det vrimler av pinlige eksempler. Vi er ikke i Afghanistan for å bygge fred og demokrati. Eller for å «bygge et nytt Afghanistan» som Stoltenberg litt for pompøst ga som begrunnelse for å støtte regjeringen Bondeviks tilslutning til USAs krig i Afghanistan. Vi dro fordi USA ba oss om det. Det er ille at vi er der. Men det hadde vært litt mindre ille hvis vi hadde vært ærlige om hvorfor vi er der.

Taliban er ikke mine folk. Men vi kan trygt regne med at de er like kunnskapsrike og smarte som Vestens politikere, selv om de ser rare ut. Rarere enn Bush og Berlusconi blir de likevel aldri. Talibans ledere, og dermed folk i Afghanistan, vet at vi allierer oss med tvilsomme røverstater i vår krig i Afghanistan. De vet at vi avretter sivile uten lov og dom med førerløse fly. Det er stort sett bare vestlig opinion som ikke vet at de fleste av våre grunner for å angripe Taliban er like gode grunner for å angripe en rekke andre land i verden, land som er våre allierte. Dette er dobbeltmoral. Det forstår store deler av verdensopinionen. Du kan juge og snakke dobbelt for en gjennomsnittsvelger i Midtvesten. Men den opplyste verdensopinion ser hva som skjer. De ser hva som skjer, de som bor i Kabul, Calcutta, Teheran, Baku, Beijing og Caracas og alle andre steder hvor stadig flere millioner misliker Vestens dobbeltmoralske ekspedisjoner.

Hvis det er sosial elendighet vi vil til livs, får vi gå løs på India. Er det ytringsfrihet og rettssikkerhet som bekymrer oss, kan vi la Russland hvile noen måneder. Vi behøver ikke dra lenger enn til Italia. Og om vi av gode grunner vil stoppe utbredelsen av atomvåpen, bør vi kanskje begynne med Israel. Dess mer vi truer Iran på grunn av deres atomprogram, dess større oppslutning får det shiamuslimske presteskap i Teheran. Selv persiske barn vet at vi hvite i vest synes det er greit at Israel har atomvåpen, men altså ikke Iran. Alle gjennomskuer vår dobbeltmoralske argumentasjon. Verden rundt støtter vi USAs venner enten de undertrykker sosialt, religiøst eller politisk. Det er maktpolitikk som teller. Det er ille nok. Men at vi med vår bruk av vold og makt later som vi driver misjon for FNs menneskerettigheter, er ikke bare ubehagelig og umoralsk, men også skadelig.

Et lite land som Norge skal slåss med fredelige midler for en internasjonal rettsorden. FN i all sin ufullkommenhet er den organisasjon vi bør bygge på og stole på.


Norge står overfor enorme sikkerhetspolitiske utfordringer i årene som kommer. Vi skal holde orden i et av verdens mest utsatte områder – Nordområdene. Olje, gass og mineraler vil trekke til seg folk og land med sterke økonomiske interesser. I tillegg blir Nordøstpassasjen isfri slik at vi flere måneder i året vil få store deler av skipstrafikken mellom Asia og Europa langs norskekysten. Skal ikke dette ende i krig og kaos, må Norge være myndig til stede og støtte seg på det som finnes av internasjonal rettsorden. Vi svekker mulighetene for å opptre med autoritet hvis vi ikke kan støtte oss på internasjonal rett. Derfor er det mer enn viktig at vi alltid i det internasjonale samfunnet opptrer med ryddig konsekvens. Det er helt avgjørende at vi holder oss unna dobbeltmoralske korstog.


Det var trist og til skade for norsk sikkerhet at vi bidro til å tøye FN-mandatet under krigen i Libya. Russland og Kina, som for en gangs skyld ikke la ned veto, vil naturligvis ved neste korsvei, som nå med Syria, vite at vi ikke respekterer FN-resolusjoner når Nato blåser i trompeten. Slik det også skjedde og skjer i Afghanistan. Og i konflikten mellom Iran og Israel.

Det er bra at vår Kystvakt og vårt øvrige forsvar bidrar til ro ved sin tilstedeværelse i nord. Det er også bra at norske myndigheter er tydelige overfor eventyrere som tar seg til rette i og rundt Antarktis. Og det er verdenshistorisk enestående at vi løste konflikten om Gråsonen gjennom tålmodig diplomatisk arbeid. Og det er flott at vi gjør mye godt arbeid i FN. Alt dette er bra. Men vi må også være de siste som bidrar til å undergrave internasjonal rett ved å opptre dobbeltmoralsk. Et lite land som Norge kan aldri bygge sin sikkerhet bare på egen eller andres militærmakt.


Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!