Svarbrev til innlegget « Den glemte okkupasjonen» fra 11. April 2012 av Bjørn Hansen

Jeg må starte med å si at Bjørn Hansen er fri til å ytre seg som han vil men jeg mener at han tar feil flere steder i sitt innlegg. Hans bruk av begrepet okkupert område om et område som FN betegner som et ikke selvstyrt område er et eksempel. En okkupasjonsmakt er definert i Haag Konvensjonen fra 1907 og i Genève konvensjonen datert 12 Aug 1949 og sier at « det å være en okkupantmakt gjelder ved okkupasjonen av områder tilhørende et annet eksisterende land under en internasjonal militærkonflikt» det er ikke tilfelle her, Vest Sahara har aldri eksistert som eget stat og dermed blir det feil av Bjørn Hansen å omtale Marokko som okkupantmakt. Ingen FN rapport og heller ikke sikkerhetsrådet har de siste 33 årene omtalt området som okkupert, men derimot som et «ikke selvstendig område»

Bjørn Hansen nevner at FN i 1963 erklærte området som ikke selvstendig, men han hopper elegant over 1964, året da Marokko for første gang gjorde krav på området (Spansk Sahara + Sidi Ifni) til FNs komiteen for avkolonisering og hos FNs generalforsamling oktober 1964 lenge før Polisario ble opprettet.

Når Bjørn Hansen snakker om befolkningen i flyktningeleirene hadde jeg håpet at han også hadde tatt opp deres vanskelige situasjon, blant annet når det gjelder menneskerettigheter. Flere internasjonale rapporter fra HRW og Amnesty har tatt opp situasjonen for flyktningene (ingen ytringsfrihet, ingen bevegelsesfrihet, barn som må sendes til Cuba for å gå på skole). Faktisk er disse de eneste flyktningene i verden som FNs høykommissær ikke har fått talt opp eller identifisert fordi at Algerie ikke tillater det.

Når han snakker om sahraoui så vil jeg minne om følgene. Det er mange sahraoui som er for Marokko eller for et selvstyre under Marokkos suverenitet. Faktisk har FN aldri sagt at POLISARIO er den eneste representant for sahraoui og heller ikke at den er en friøringsbevegelse som for eksempel det PLO er for palestinere.

Når det gjelderforslaget om bredt selvstyre i Sahara, som Marokko foreslo i 2007 er dettei FNs sikkerhetsråds årlige rapporter er betegnet som «et troverdig og seriøst initiativ>>. Videre er det viktig å påpeke at FN i sine årlige rapporter har bedt partene om å forhandle i ånd av«kompromiss og realisme». Denne realismen ble synlig da den forrige spesialutsendingen for FNs generalsekretær, Wan Valsum erklærte at en etablering av en mikrostat i Sahara rett og slett er urealistisk. Dette er viktig at vi husker på her i Norge at andre land som vi liker å sammenligne oss med, og som er våre allierte, støtter et slikt plan. Det er land som Iran, Cuba, Venezuela og Libya i tiden under Gaddafi som støtter Polisario. Et annet moment som må komme fram er at ingen arabiske land har anerkjent SADR, bortsett fra «naboen» Algerie!

Yassine Arakia

 Leder i den norsk-marokkanske foreningen MiN