Kultur

Det voldsomme været

Det er vilt og voldsomt å se hus forsvinne nedover elva. De kommer ikke til å være de siste.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg var alltid på sommerferie hos mormor i Horten da jeg var barn. Det var langsomme og hyggelige dager, uten mer action enn det bærbusker, epletrær, håndarbeid og skraping av stakittgjerdet kunne by på. Nesten. Hver sommer inneholdt minst én natt med skikkelig tordenvær. Da måtte jeg sitte i trappa med dyna rundt meg, klar til evakuering hvis lynet slo ned. Det skjedde aldri. Ikke hos mormor på 60-tallet.

2014 har så langt bydd på overraskelser og mer action enn de fleste ønsket seg. Året startet med tørke og skogbranner langs trøndelagskysten. Så ble det vått. Den 27. juni falt det 46 millimeter vann over Oslo i løpet av én time, og for hele døgnet falt det mer regn enn det vanligvis gjør på en måned.

Regnværet gikk over i en knallvarm sommer til glede for ferierende og til besvær for dehydrerte på gamlehjem. Den 9. oktober kom lynet til Østlandet. Helt utenfor sesong. Hittil i år er det registrert flere enn 550.000 lyn over Norge - fem ganger flere enn det som er normalt for et helt år. Det er ny rekord.

I oktober opplevde Vestlandet en 200-årsflom. Hus, veier, broer, fjøs og matjord langs elvene Vosso, Flåmselvi og Opo ble ødelagt og dels slukt av vannmassene. Det kraftige og langvarige regnet påførte samfunnet store økonomiske tap. At regnvær kan forårsake jordskred visste vi, men at regn kan flytte fjell, var nok ukjent for de fleste inntil «Mannen» beveget seg 1,5 centimeter på et døgn.

Vi kan ikke peke på ett enkelt lynnedslag eller én flom og si: Det der er vår skyld. Men den kraftige økningen i lyn og det kraftige regnværet på Vestlandet, er signaler om at klimaendringene allerede er i gang. På verdensbasis kan det se ut til at 2014 blir det varmeste året noensinne. Nye varmerekorder er satt i Norge også. Faktisk er samtlige måneder så langt i 2014 varmere enn normalt. Samtidig er de fleste månedene også våtere enn vanlig.

I en artikkel i Nature Geoscience fra september konkluderer en gruppe forskere at det allerede har blitt våtere i Norge de siste seksti årene. Det bekreftes av data fra Meteorologisk institutt.

I de nærmeste tiårene vil vi først og fremst merke klimaendringer i form av mer ekstremvær. I Norge er det regn og uvær, ikke økt temperatur, som påvirker oss mest. Først på lengre sikt vil vi for alvor merke konsekvensene av økt gjennomsnittstemperatur, smelting av snø og is og økt havnivå. Det er ikke slik at det bare regner mer, det regner også mer intenst når det først regner. Flere voldsomme byger øker flomfaren og forårsaker ofte større skade enn sildrende regn. I tillegg bygger vi oss mer sårbare. Investeringer i infrastruktur og i boliger rundt omkring i landet, har ikke tatt høyde for at elver i fremtiden går lenger ut over sine bredder og oversvømmer nye områder.

Det er vilt og voldsomt å se hus forsvinne nedover elva. De kommer ikke til å være de siste. Ekstremvær er kostbart også når det ikke fører til direkte tap av liv.

Både enkeltpersoner og samfunnet har opplevd velstandsvekst. Det har vi omsatt til hus og hjem, veier og jernbane. Men investeringene har ikke tatt høyde for økt risiko som følge av klimaendringer. Dermed står større økonomiske verdier på spill nå enn før. I urbane områder vil kraftige regnskyll og ditto flom føre til store skader som berører mange mennesker. Gamle og underdimensjonerte avløpsnett klarer ikke å ta unna det ekstra vannet som klimaendringer fører med seg, mens stadig flere asfalterte områder hindrer at vannet absorberes av bakken. Da fylles kjellerne med vann. Det kan være ubeleilig med vannskader i kjellerstua, men de virkelig store utfordringene får vi den dagen nedbøren fører til at kloakk forurenser drikkevannet.

CO2-utslipp lever lenge i atmosfæren. Nye utslipp kommer i tillegg til de gamle. Vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av klimagassene vi allerede har sluppet ut. Det finnes ingen oppskrift for å reversere endringer som allerede har skjedd, men vi kan stoppe veksten i utslipp og bremse en farlig utvikling. Ifølge FNs klimapanel har vi det travelt dersom vi skal unngå de villeste utslagene av klimaendringene. Og det vil kreve en omfattende endring av måten vi produserer og bruker energi. Mot slutten av århundret må vi være helt karbonfrie. Samtidig må vi tilpasse oss de klimaendringene som uansett vil skje.

Mormor kjente ikke til begrepet «klimaendringer», og tordenværet i Horten på 60-tallet var nok mer naturskapt enn menneskeskapt. Der vi satt i trappa og kjente at huset ristet under hvert tordenskrall, tilpasset vi oss på et vis det voldsomme været. At vi i dag - mot bedre viten - oppfører oss slik at det blir mer lyn og torden, ville mormor aldri forstått.

Mer fra: Kultur