Kultur

Det språklige ranet av flyktninger

Disse med avslag vil ikke UDI eller Justisdepartementet kalle asylsøkere mer. De er "returnektere". De mister altså ikke bare retten til å oppholde segi Norge, de blir også språklig ranet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

NTB sendte nylig ut en melding: ”Fire av fem som bor på asylmottak er ikke asylsøkere. ”

VG , NRK og andre aviser gjentar dette. Jeg blir forvirret. Hva betyr det, at fire av fem ikke er reelt er på flukt, at de har sneket seg inn? Dreier det seg om det Lønseth kaller grunnløse asylsøkere? Er det gjort forskning som avdekker et oppsiktsvekkende nytt bilde?

Nårjeg leser selve saken, så viser det seg et helt annet bilde, det er ganske enkelt at mange av de som bor på asylmottak har fått opphold, men de er ikke blitt bosatt i kommunene. Altså flere tusen flyktninger, men uten bolig, derfor er de fortsatt boende på asylmottaket. Videre at en tredjedel av de som bor der er asylsøkere som har fått avslag, men som er fra land som det er vanskelig eller umulig å returnere til, som Etiopia, Somalia, Iran.

Disse med avslag vil ikke UDI eller Justisdepartementet kalle asylsøkere mer. De er "returnektere". De mister altså ikke bare retten til å oppholde segi Norge, de blir også språklig ranet.

Jeg skrev i fjor en kronikk i Dagbladet om ”ordene som forsvant”, og påpekte der hvordan utlendingsforvaltningen, politikerne og regjeringen helt siden Erna Solbergs regjerte i kommunaldepartementet har forsøkt å tvinge bestemte ord som beskriver flyktningers virkelighet ut av språkbruken. ”Ureturnerbare”skal slik ikke brukes mer, for ”alle kan returnere"! Papirløsebegrepet” angripes flittig,og omtales med intensjon feilaktig! Statssekretær Lønseth, som må antas å kjenne terminologien i asylfeltet, sier i et dobbeltintervju med u.t. til Morgenbladet: “Det ( begrepet returnektere, som Lønseth tar æren for) er et svar på begrepet papirløse, som betyr at man ikke har papirer. Men hvilke papirer snakker man om? Identitetspapirer? Vedtakspapirer? Ting sauses sammen, og dette blir både unyansert og lite forklarende."

Men det er jo statssekretær Lønseth som sauser sammen. Han forsøker tilsynelatende å tappe begrepet om de papirløse for mening, ved å skape så mye forvirring som mulig. Lønseth, og alle oss andre som befatter seg med asylfeltet, vet at papirløs betyr at et menneske ikke har papirer som gir lovlig opphold iNorge, ikke har oppholdstillatelse. Andre papirer inngår ikke i begrepet.

Lønseths nylige verbale og oppdragende angrep på at media skriver om enkeltsaker,innebærer selvfølgelig også et forsøk på å begrense hvilket språk som brukes om flyktningers virkelighet.

På 1990-tallet gjorde Stuntpoetene med blant andre Karin Moe og Thorvald Steen en mye oppmerksommet og vellykket aksjon rettet mot daværende kulturminister Lars Roar Langslet, de beslagla en og en bokstav i navnet hans,og stilte krav om at han leste samtidspoesi fra Stortingets talerstol. Kulturministeren endte etterhvert ifølge poetene med å hete "Ars Roar Angst". Slik viste de språkets store kraft, samtidig somde lekte med å symbolsk kastrere makten.

Det språklige ranet av flyktninger, papirløse og asylsøkere er ikke et symbolsk poetisk stunt, det er ikke på noen måte en lek, det er et vedvarende og svært konkret og samordnet angrep fra makten mot de svakeste.Dette ranet bidrar til svært alvorlige resultater for dem det rammer.

Når en asylsøker får avslag på en asylsøknad, halveres i samme øyeblikk den økonomiske støtten vedkommende lever av, og han eller hun faller under fattigdomsgrensen som vi har i Norge.Det har ført til sult blant flyktninger, som Norsk Folkehjelp i fjor slo alarm om.

Retten til å arbeide eller gå på norskkurs faller bort etter avslag.

Barn, hvis foreldre har avslag, har ikke rett til barnehage og skades dermed potensielt i sin sosiale og emosjonelle utvikling.

Ungdom blir nektet videregående skole.

Psykisk syke asylsøkere med avslag, også torturofre, har etter forskriftene ikke rett til helsehjelp.

Selvmord blant de som bor på asylmottak blir ikke registrert av norske myndigheter.

Det dreier seg etter mitt syn her om en usynlig, men sterkt førende underliggende logikk, når noen blir fraranet sitt navn og sitt språk, og dermed i en forstand blir til”ingen”, blir de heller ikke å regne med som mennesker. Dermed begår myndighetene heller ikke overgrep når de fratar grunnleggende rettigheter eller nødvendig omsorg.

Syke nektes dermed helsehjelp, barn på asylmottak nektes støtte fra samfunnet, og menneskerkan leve i nød, uten at det skaper den reaksjon eller konflikt hverken hos myndighetene eller hos befolkningen forøvrig, som det ville gjøre om det for eksempel gjaldt Ola eller Kari, eller naboen.

Den italienske filosofen Giorgio Agamben har innført begrepet Unntakstilstand, han beskriver utviklingen en permanent unntakstilstand der borgerne fratas stadig flere av sine demokratiske rettigheter, parallellt med at statsmakten øker sine fullmakter. I forhold til flyktninger, som også opptar Agamben, vil den varige unntakstilstanden, ( samling i leirer, harde tiltak) legitimert ved faren for masseinnvandring, også reflekteres i det offisielle språket.

Når ordene som betegner flukt og nød, som asylsøker og flyktning tas vekk, kan de både bevisst og ubevisst erstattes av andre tilgjengelige forestillinger. Forestillinger som flyter rundt. Det kan være om kriminelle, eller om de grunnløse eller om ankerbarn, som er ord som ofte benyttes.

Norske myndigheter vet svært godt hvor lett forestillinger om kriminalitet kan generaliseres og klebe til begrepet asylsøkere, allikevel omtaler de hyppig papirløse (som ikke har gjort annet galt enn å ikke returnere) og de som har gjort forskjellig kriminalitet, i samme åndedrag. For eksempel da utvidet lovhjemlet fengsling av asylsøkere med avslag ble lansert i fjor.

Norske myndigheter vet godt hvordan svært mange asylsøkere som har fått avslag kommer fra krigsherjede områder og diktaturer, og at de kan ha hatt svært gode grunner til å flykte.Kravene til å få opphold på grunn av behov for beskyttelse er nemlig ekstremt strenge,og bare halvparten så mange som tidligere får opphold på humanitært grunnlag.

Allikevel velger myndighetene ved statssekretæren å snakke om ”grunnløse”asylsøknader og grunnløse asylsøkere flittig og unyansert. Etter avslag er flyktninger, ifølge myndighetene ikke lenger asylsøkere eller papirløse, de er redusert til "returnektere" i den offisielle språkbruken.

Hva de opplever seg selv som, og hvilke ord de selv bruker, har ikke stor interesse. Myndighetene skjærer steinhardt ned på grunnleggende rettigheter og legitimerer hardheten ved et språklig ran av flyktningene.

Dermed undergraver myndighetene og Arbeiderpartiet de samme menneskerettighetene de sier seg å basere sin politikk på.

Av Karl Eldar Evang pressetalsmann for Foreningen av tolvte januar.

Mer fra: Kultur