ANNONSE

13-11-2013

Det kommende krakket

Det har vært mye snakk om at oppgangen er underveis i USA. Mye snakk. Lite oppgang. Faktisk er peridoen 2008–2013 den verste femårsperioden i amerikansk økonomisk historie.

I følge finanstidskriftet Forbes. De to grafene som går til værs i USA er grafen over føderal gjeld – og aksjekursene, som har nådd all time high.

This time it’s different

Før IT-krakket i 2001 fikk vi høre at «dette er den nye økonomien, det er annerledes denne gangen». Men krakket kom. I 2007 var det synlig for alle som fulgte med at amerikanske boligpriser og boliglån var hinsides all realisme, men vi fikk vite at «denne gangen er det annerledes». Så kom det finanskrakket som begynte med Lehman Brothers-konkursen, og USAs økonomi gikk inn i en av sine lengste kriser noensinne.

Den amerikanske Federal Reserve, som har rett til å utstede penger i USA, men som ikke er en sentralbank i vanlig forstand, men en privat institusjon, svarte på krisa med å trykke penger. Denne metoden har vært velkjent siden romerske keisere begynte å blande uedelt metall i myntene for å betale for utgiftene til hæren og overklassens ekstreme luksusforbruk. I vår digitale tid setter man ikke i gang noen fysisk seddelpresse, man trykker på noen taster på en computer, og vips så er det noen flere milliarder virtuelle penger i omløp. Daværende FED-sjef Ben Bernanke la seg etter hvert på et nivå der man øker pengemengden med 85 milliarder dollar i måneden, eller ca. 1000 milliarder dollar i året. Disse gikk stort sett rett til bankene, og det gjorde det mulig for staten å øke sin gjeld tilsvarende.

Teorien var at ved å tilføre bankene penger, så ville de før eller seinere låne ut til produktiv virksomhet, og så ville hjula komme i sving, folk ville komme i jobb, forbruket ville øke og veksten ville være tilbake.

Gjelda har i hvert fall økt

The proof of the pudding is in the eating, sier britene, eller det er praksis som avgjør, som vi sier. Det har vist seg at det ikke har blitt noen særlig vekst, men gjeld er det blitt.

Kilde: Saint Louis FED

USAs føderale gjeld passerte 6000 milliarder dollar i 2001 og er nå på over 17.000 milliarder, praktisk talt tre ganger så mye. Gjelda har også økt dramatisk målt i prosent av BNP.

Kilde: Saint Louis FED

Gjeldsveksten har med andre ord ikke vært så stor som da staten tok opp lån for å delta i annen verdenskrig, og i andel av BNP har den aldri vært så høy med unntak av det siste året av krigen.

Men det er ikke blitt noen flere i jobb

Obama reklamerer stadig for at arbeidsløsheten er blitt mindre, men det han aldri snakker om er hvor mange som er i jobb. Og det er ikke så rart, for det er stygge tall.

Fra en sysselsettingsgrad på i underkant av 65% i 2000, er man nå nesten nede på 58%, og det store fallet kom med finanskrisa. De jobbene som er skapt etterpå er for det meste lavtlønte jobber på korttidskontrakter.

Her har Bloomberg sammenstilt utviklinga av USAs BNP og en annen konjunkturindikator: antall pakker sendt med Federal Express. Hvor er oppgangen?

Hvis vi ser på veksten i USA i perioder fra 1948 til i dag, så ser vi at aldri har veksten vært så elendig som i perioden fra finanskrisa til i dag. Og sjøl om en holder de to årene med direkte nedgang utenfor (2008 og 2009), er veksten 2010–2013 fortsatt bare 1,95%, og det er hårfint over befolkningsveksten, altså reell stagnasjon (Forbes).

  • 1948-57: 3.80%
  • 1958-67: 4.28%
  • 1968-77: 3.18%
  • 1978-87: 3.15%
  • 1988-97: 3.05%
  • 1998-2007: 2.99%
  • 2008-2013: 0.73%

Men børsen går til himmels

Ben Bernankes kvantitaive lettelser (som pengetrykkinga kalles) har altså ikke fått stort å si for levestandard eller jobber. (Tallet på fattige er nå over 50 millioner, nesten en sjettedel av innbyggertallet.) De nye tusenvis av milliarder har først og fremst gått til Wall Street. The Fed har skapt ei låneboble som igjen har skapt ei børsboble.

Den klassiske definisjonen på en boble

Her har vi altså en situasjon der gjelda øker eksponentielt, hvor bruttonasjonalproduktet stagnerer og hvor sysselsettinga er lav og fattigdommen stor – samtidig som børsen går til himmels. Det er ingen forbindelse mellom situasjonen i den virkelige økonomien og situasjonen på børsen. Dette er intet annet enn en statsfinansiert (lånefinansiert) børsboble, en gigantisk overføring av milliarder fra staten til de aller rikeste. Det er helt innlysende at dette må føre til et krakk, og sannsynlligvis større enn i 2008.

Men de rikeste blir vanvittig mye rikere

Om ikke de 99% av amerikanerne utenfor Wall Street har noe å glede seg over, så er gleden desto større blant de 1%. Eller for å være helt nøyaktig: det er de rikeste 0,01%, den rikeste tiendels promillen(!) som har grunn til å glede seg. De har tatt nesten all verdiøkning. (Jeg siterer ikke Marxism Today her, men Wall Street Journal:

Den samlede formuen til verdens dollarmilliardærer er nå på 6500 milliarder $, opp fra 3100 milliarder $ i 2009. Så noen er blitt søkkrike på denne krisa.

Men investerer gjør de ikke, for de synes ikke profittmarginene er store nok. De samler formuer i skatteparadiser, anslagsvis 32.000 milliarder dollar totalt, eller omkring 40% av verdens samlede BNP!

Les mer om dette.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!