Debatt

Det handler om fattigdom

Fire år etter Tøyenløftet lurer vi fortsatt på når de kraftfulle tiltakene skal komme.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da jeg var liten pugga vi a-endelser og retta på hverandre hvis noen sa feil. Vi lærte banneord på urdu, spiste oransje godteri fra Sri Lanka, og rockebandet venninnene mine starta hadde kanskje ingen garasje å spille i, men vi stappa oss sammen på rommet til broren min og meg, stablet sammen mammas gryter som fungerte som trommesett og dundra løs likevel. Alle minnene jeg sitter igjen med fra en oppvekst på Tøyen ville jeg aldri vært foruten. Men ikke alle barndomsminner som skapes her jeg bor er like fine som de jeg har hatt.

Mange av dem er ikke minner, de er mareritt.

Etter 18 år med Høyrestyre i Oslo sto vi igjen med tydelige resultater. På Tøyen vokser hvert tredje barn opp i fattigdom, og på Grønland viste nylig en rapport bestilt av bydelen at det samme gjelder 60 % av barna der. Halvparten av alle elever i bydel Gamle Oslo dropper ut av videregående skole, arbeidsløsheten er nest høyest i hele Oslo, særlig for unge, og i tillegg lever man kortere, bor trangere og har generelt sett dårligere helse.

Tror jeg noen politikere ønsker den utviklinga? Nei.

Er det likevel et resultat av politikk, eller først og fremst mangel på sådan? Ja.

Fattigdom handler om strukturer, og det er kun gjennom strukturelle løsninger vi kan endre på dem. Det er grunnen til at vi i AUF og Arbeiderpartiet alltid har jobba for sterke fellesskapsløsninger. Fordi det har handla om å gi mennesker friheten til å leve livet sitt akkurat slik de vil, uten å måtte bekymre seg for om hverdagen går opp og lommeboka strekker til.

I 2013 kom Tøyenavtalen, et samarbeid mellom det Høyrestyrte byrådet og SV, som endelig skulle gi Tøyen det løftet vi fortjente. Grønland og andre nærliggende områder var utelatt fra avtalen, selv om vi som bor her krysser grenser mellom Tøyen, Grønland, Galgeberg, Kampen, Vålerenga og Gamlebyen hele tiden og ikke ser stor forskjell på dem. SV skal ha skryt for å ha fått det hele til, og for å ha presset gjennom krav om blant annet gratis kjernetid i SFO og flere plasser i kulturskolen, men utover det bar avtalen i stor grad preg av å være løsninger for helt andre enn beboerne på Tøyen.

Det er ingen tvil om at Tøyenavtalen i sin tid førte til, og fortsatt fører til, veldig mye bra. Men kanskje det først og fremst er de frivillige, alle enkeltpersonene som har stått på i timevis for å få til en forandring, som har fått til de største endringene på Tøyen. Stedsanalysen som i etterkant ble gjennomført pekte mer på viktigheten av møteplasser og forhindring av etablering av flere rus- og psykiatriinstitusjoner enn på oppussing av Tøyen torg. Fire år etter står vi fortsatt igjen og lurer på når de kraftfulle tiltakene mot arbeidsløshet og fattigdom skal komme, de problemene alle tross alt snakker om.

Hovedoppgaven til enhver politiker burde være å gi alle like muligheter, uansett bakgrunn. Men sånn er ikke virkeligheten, og sånn har den ikke vært for oss som har vokst opp her på Tøyen, Grønland eller andre steder i bydelen. Den sanne, men urettferdige fortellinga er at de ungdommene jeg har vokst opp med ikke har fått de samme mulighetene som alle andre. Jeg synes de skal være foruten å møte blod og sprøytespisser i oppgangene sine der de bor. Jeg synes ingen ungdommer skal måtte selge weed til klassekameratene sine fordi det er den eneste måten de kan tjene egne penger på, og de fortjener politikere som gir dem muligheter og frihet til å få til alt de drømmer om.

Nå er det Grønland som står for tur og som skal løftes. Takket være Arbeiderpartiet og resten av byrådspartiene har man tatt initiativ til et områdeløft også her. Men det løftet er helt avhengig av at vi går i bresjen for mer enn å pusse opp fasader og etablere flere blomsterkasser – det må handle om å bekjempe de strukturelle, grunnleggende urettferdighetene som finnes.

Og der har vi nok fortsatt mye å lære.

Mer fra: Debatt