Debatt

Det er viktig å lære av sine feil

Skal det kreves karakter fire i matematikk, og er også nasjonal deleksamen i matematikk et feilgrep?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Neppe noen er uenige i at det er viktig at lærere behersker matematikk, selvsagt i likhet med norsk, samfunnsfag osv.

Noe som sterkt uroer fagpersoner, er at enkelte av de som administrerer skolepolitikken, totalt overser at den matematikken som elevene ifølge læreplanen skal beherske, slett ikke er det studentene har med seg fra videregående skole, vgs, men derimot det de lærer ved universitet og høgskoler gjennom flere års studier.

Andelen av undervisere i grunnskolen som kun har vgs som basis, økte med ca 20 % i perioden 2013-2016, og annenhver skole i dag har ufaglærte «lærere». Det er bekymringsfullt!

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen framholdt i Dagsrevyen 7.8. at elever med tre, og endog to, i matematikk fra vgs kan bli dyktige lærere. Det har han helt rett i!

Etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt mange kolleger som ikke oppnådde fire i matematikk, men som viste seg å være meget dyktige lærere. Etter 11 år i lærerutdanning kjenner jeg til mange kolleger som med nåtidens krav ikke ville ha kommet inn på lærerstudiet. Burde disse gruppene vært utestengt?

Svært mange studenter har kommet inn med tre i matematikk fra vgs, men har gått ut med toppresultat etter ferdige studier. De gjør i dag en fremragende jobb som lærere i skolen, også i matematikk. Var de ukvalifisert for lærerstudiet?

Hva svarer vi rektor ved en særs veldrevet skole som forteller at med dette karakterkravet ville verken hun selv eller flere av de dyktige lærerne ved skolen ha kommet inn på lærerstudiet?

Anders Tyvand, skolepolitisk talsperson i KrF, et av regjeringens støtteparti, kaller kravet absurd. Resultatet av dette absurde firerkravet er at lærermangelen øker, og at svært mange sterke, engasjerte og motiverte kandidater fratas muligheten til å bli lærer.

Ett av mange eksempler; en elev fra vgs har seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, 53 skolepoeng, fire i det ene og tre i det andre matematikkemnet. Er vedkommende ukvalifisert for lærerstudiet?

I et innlegg i Dagsavisen 1.9. avviser statssekretær Haugstad at hensyn til byråkratene kan ha betydning for at regjeringen ikke vil forlate karakterkravet. I departementene er det nesten 120 rådgivere på forskjellige områder, såkalte spinndoktorer, i tillegg nesten 70 statssekretærer. Kan det være noen av disse som gjør det problematisk for Isaksen?

Kravet ble innført tross sterk motstand og klare advarsler både fra fagmiljøer og høringsinstanser. Selv Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningene, som arbeider for Kunnskapsdepartementet, advarte mot å kreve fire i matematikk? Følgegruppen skriver i sin rapport nr. 5 at «Det foreslåtte kravet om 4 i matematikk vil kunne få negative konsekvenser for enkelte fag. Dersom KD vil heve den generelle inntakskvaliteten, bør man se på poenggrensen og ikke enkeltfag.» Dette er også helt i tråd med det for eksempel Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har foreslått.

I nevnte innlegg besværer Haugstad seg over at jeg kommer med kritikk av den nasjonale deleksamenen i matematikk. Også den innførte regjeringen etter sterke protester og advarsler. Fortsatt er nasjonal deleksamen en pilot, og det er mange grunner til å avslutte den. Ikke bare var fagmiljøene svært skeptiske. Også Følgegruppen advarte sterkt. De skrev at; «ansvaret for styring og fagleg kvalitet i grunnskulelærarutdanningane i større grad bør flyttast frå sentrale styresmakter til institusjonane, slik me til dømes har sett i Finland. Grepet med å gi Nasjonalt råd for lærarutdanning ansvaret for dei nasjonale retningslinjene er slik sett eit steg i rett retning. Nasjonal deleksamen vil vere eit steg i feil retning.» Klar tale! Og henvisningen til Finland er det grunn til å merke seg.

Erna Solberg har påpekt viktigheten av å lære av sine feil. Både fire-kravet og nasjonal deleksamen var feilgrep og bør nå være historie! Det vil også medføre at midlene til det svært lite givende, og ikke minst dyre, sommerkurset KD har igangsatt for at elever kan ta opp igjen matematikkeksamen, kan brukes til noe som gir nytteverdi. Selvsagt fører ikke en knapp måned med pugging til varig kunnskap. Dessuten bygger det studentene som ferdige lærere skal lære bort til elevene, på den matematikken og matematikkdidaktikken de har lært gjennom flere års fagutdanning ved høgskole og universitet, og slett ikke på karakteren fra videregående skole.

Det hjelper ikke at regjeringen skryter på seg økte midler til skolen når de sløses bort på totalt unyttige tiltak, som faktisk reelt sett i tillegg er med på å øke lærermangelen.

Mer fra: Debatt