Debatt

Det er opprør på Psykologisk institutt

Psykoterapi er ikke et håndverk, det er heller ikke som faget Medisin- hvor en manualbasert fremgangsmåte i større grad kan følges. Det å finne fram til sin egen intuisjon, få tak i sine egne reaksjoner i terapirommet, er svært viktig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er krise på Psykologisk Institutt, psykologstudentene stiller på stormøte med svart teip klistret over munnen. Instituttleder gjemmer seg på møtet, og lar nestleder stå i stormen. Klinikken er blitt stengt på dagen av Universitetsledelsen, etter at det er rapportert brudd på forskrifter for virksomheten.

Det gjør sterkt inntrykk på en halvgammel psykolog som meg at studentene er så rasende, selv er jeg aktivistisk anlagt, men jeg har alltid tenkt at psykologene og psykologstudentene er i overkant lydige og flinke. Men nå aksjonerer de så sterkt at det rister der oppe på Blindern. Og det høres helt inn til Stortinget og inn i avisspaltene i de store avisene. Det er visst mange temaer blandet sammen i denne saken, men noe av det mest sentrale er hva som skal skje med Studentpraktikum.

Det er to klinikker på Psykologisk Institutt, Klinikk for Integrativ Psykoterapi og Klinikk for dynamisk terapi, hvor praktikum foregår. Klinikkene tilbyr pasienter med lettere problemer terapi hos viderekomne studenter. Studentterapeutene får tett veiledning av spesialist i klinisk psykologi, i grupper á tre viderekomne studenter. Terapien er gratis. Terapiene kan være en kortidsterapi på 3-4 måneder ( Integrativ ), eller ha et lengre forløp 8-10 måneder ( Dynamisk).

Jeg gikk selv på studiet og Oslo, og var også studentterapeut på Klinikken. Jeg gikk i veiledning hos psykolog Bjørn Killingmo, som gjorde et stort pionerarbeid for å bygge opp dynamisk klinikk. Jeg husker fortsatt ting han sa til meg, som har blitt viktig i min seinere utvikling som psykolog. Nå er det gjort vedtak om å flytte praksis vekk fra Universitetet, og at praktikum legges inn under psykiatrien på Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Jeg tror det er svært uklokt å flytte Praktikum ut fra Universitetet. Husk at både forpraksis og hovedpraksis, som er plassert før Praktikum, skjer utenfor Universitetet, slik at studentene der får god erfaring i hvordan arbeidet arter seg på poliklinikker og sykehus ute i samfunnet.

Det som er unikt for terapilæringen på Studentpraktikum, er at så mye virker sammen. Lærerne på klinikken er veiledere, medstudentene på studiet er sammen med studentterapeuten i små grupper i et intenst arbeid rundt terapiprosessene. Jeg mener at det er svært viktig at det er Universitetsgulvet de alle har under føttene, når dette arbeidet foregår. Det gir signalet om at det teoretiske arbeidet på Universitetet med artikler og forskning, skal integreres med det å bli en praktiker, en klinisk psykolog som makter å møte pasientene emosjonelt og profesjonelt. Det gir også signalet om at man kan ha et kritisk perspektiv på hvordan faget utøves på forskjellige fronter ute i samfunnet. Det å kunne ha et ståsted som psykolog, som er uavhengig av feks psykiatrien er veldig viktig. Jeg minner om hvordan det det siste året på nytt er blitt avdekket overdrevet bruk av tvangsmidler mot pasienter i psykiatrien.

Psykoterapi er ikke et håndverk, det er heller ikke som faget Medisin- hvor en manualbasert fremgangsmåte i større grad kan følges. Det å finne fram til sin egen intuisjon, få tak i sine egne reaksjoner er meget viktig. Det å oppleve lærere, på nært hold, mens man reflekterer sammen rundt et kompekst og følelsesladd materiale, det gir en unik mulighet for å lære av en god modell. Du skal finne din egen stil og ditt eget ståsted som psykolog, men da trenger du også tydelige og erfarne lærere å lære av, og å bryne deg mot. Og du trenger opplevelsen av å stå i en tradisjon. Det trenger du også om du skal velge å bevege deg vekk fra dine forbilder. Staffene, fellesmøter på Klinikkene hvor saker legges fram og drøftes, var i min tid uhyre spennende møter, både fordi man skulle snakke om sine tanker som psykoterapeut, men også fordi forskjellige syn og forskjellige teoritilhørigheter tildels sto mot hverandre i diskusjonene, representert ved forskjellige lærere.

Det er tradisjonene på Klinikkene som nå står i fare for å skades, i verste fall utraderes. Dette feltet er ikke slik, at man uproblematisk bare hurtig kan stenge noe, for så å erstatte det med noe helt annet. Jeg håper at Universitetsledelsen, og andre som har innflytelse i denne saken, sørger for å få virksomheten på Klinikkene inn under forsvarlig drift når det gjelder lov og forskrift, og at de så sørger for at Studentpraktikum fortsatt foregår på Universitetet. Det har det til nå blitt gode psykologer av.

Mer fra: Debatt