Debatt

Desibelrussen

Jo da, mora mi har vært 18 år. På 60-tallet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Nå må du høre her!» sa mora mi opprørt i telefonen. Jeg spisset lydig ørene. I bakgrunnen hørte jeg en dundrende bass og noen uklare, skingrende lyder, samt lyden av en pistrende, tydelig vettskremt hund. «Hva syns du?» spurte hun morskt. «Hva er det som bråker sånn?» spurte jeg. «Russebussene, vel! De står parkert utenfor her og spiller musikk på minst 110 desibel! Hunden min er helt panisk og jeg hører ikke hva de sier på TV-en engang!»

Denne telefonsamtalen fant sted 16. mai. Utenfor min mors hus sto det ganske riktig parkert to svære russebusser, og musikken runget livsbejaende utover nabolaget. 17. mai var det like ille, selv lenge etter barnetog-tid (og altså på et tidspunkt man skulle tro russefeiringen snart ville ebbe ut). Musikken dundret, blokkens hunder hylte av skrekk, og naboene ringte politiet. De kom for å hysje på russen, uten at det hjalp. Moren min tok så saken i egne hender (gammel politikvinne som hun er), og gikk ut for å snakke til desibelrussen. Det vil si, hun måtte rope for å overdøve musikken. En av russeguttene som danset så bekymringsløst på taket ropte begeistret tilbake: «Men dette er jo noe som skjer bare en gang i livet!» Så la han til: «Du har vel også vært 18 år en gang?»

Jo da, mora mi har vært 18 år. På 60-tallet. På den tida hadde hun for lengst begynt å like Rolling Stones, og jeg kan tenke meg at hun til tider spilte Stones-låter temmelig høyt på rommet sitt (men kanskje ikke på «110 desibel»). Hun fortsatte å være opphengt i Stones gjennom hele barndommen min. Det er ikke for ingenting at faren min fant grunn til å advare oss ungene: «Altså, hvis han Mick Jagger kommer på døra en dag, så går ho mamma. På dagen. Jeg syns bare dere burde vite det».

Dette bekymret meg ikke så mye. Sjansen for at verdensstjernen Mick Jagger en dag plutselig skulle stå på trappa til et beskjedent husbankhus oppe i nord virket ikke så veldig stor.

I dag blir uansett det naturlige spørsmålet dette: Ville moren min blitt like opprørt om 2017-russen hadde spilt Rolling Stones? Ville hun blitt blidgjort om desibelrussen utelukkende hadde spilt midt på sekstitallet-klassikere som «The Last Time» og «(I Can’t Get No) Satisfaction»? Eventuelt «Time Is On My Side»?

Jeg tviler. Jeg tror hun hadde fått nok av 110-desibel-Mick også, ikke minst på grunn av den paniske hunden sin (som så vidt hadde fått bearbeidet etterangsten etter rakettene på nyttårsaften).

Likevel blir dette mitt råd til neste års bussruss i min mors nabolag: Når politimaset begynner, prøv med litt følsom Stones over anlegget. («Ruby Tuesday», for eksempel). Eventuelt kan dere hyre inn Mick Jagger som sjåfør. Men faren er jo da at Mick og mora mi stikker av med hele russebussen, og sammen kjører inn i solnedgangen.

Mer fra: Debatt