ANNONSE
TEGNING: SIRI DOKKEN

TEGNING: SIRI DOKKEN

Vis bildetekst

Derfor maler vi vårt digitale avishus med rød pensel

På dagen 20 år etter at røde Arbeiderbladet ble til blå Dagsavisen i logo og utseende, endrer vi i dag vår digitale avisfamilie tilbake til sitt røde utgangspunkt.

I begynnelsen av året pusset vi opp våre papiraviser, som nå har funnet en form som du vil kunne kjenne igjen i mange år framover. I dag, seks dager før det som blir et viktig verdivalg i norsk politikk, fullfører vi jobben med å gjennomføre en lignende endring med vår digitale familie, totalt ti nettsteder. Alle våre sider, inkludert den hittil blå Dagsavisen, blir røde som bare Rogalands Avis har vært hittil. Vi beholder den blå Da-sirkelen, men ellers blir alle navn, logoer og menyer hvite på rød bakgrunn. På mange måter er det et steg tilbake til utgangspunktet. Arbeiderbladet hadde hvit skrift på rød bakgrunn som sin hovedlogo helt fram til 90-tallet, Rogalands Avis har hatt det uavbrutt i mange år og den originale Fremtiden hadde avisnavnet skrevet med røde bokstaver helt til like før den gikk inn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dagsavisen har de siste årene vært gjennom en stor snuoperasjon, økonomisk og strategisk, fra et utgangspunkt der få levnet oss noen sjanse. På veien har vi gjenopplivet to avisnavn, Fremtiden og Moss Dagblad, og berget Rogalands Avis fra den sikre død. Vi har også fått med oss forskjellige logoer, farger og uttrykk. Summen av vår nye avisfamilie er at det er blåst nytt liv inn i oss alle, selv om uttrykket kanskje har vært noe rotete og lite helhetlig. Siste uken i august hadde vi besøk av over 700.000 ulike mennesker digitalt. Disse kommer på toppen av de rundt 85.000 som daglig leser våre papiraviser. Det gir oss større rekkevidde og gjennomslag enn vi har hatt siden midten av 80-tallet.

Forhåpentlig vil veksten fortsette med enda mer fornøyde lesere når over 100.000 mennesker i løpet av dagen går inn på Dagsavisen, Rogalands Avis, Fremtiden, Moss Dagblad på nett, og finner vår nye design med historisk kjent fargebruk. For det første gir den røde bakgrunnsfargen et bedre bilde enn den gamle blå av en avisfamilie som har som formålsparagraf å se arbeidslivet fra arbeidstakerståsted og med forankring i arbeiderbevegelsens tradisjoner, selv om vi for lengst er blitt partipolitisk uavhengige. For det andre er dette en fargekombinasjon som helt uavhengig av det politiske er vanlig og vellykket i mange andre aviser, blant annet de to største nettavisene i Norge, VG og Dagbladet. Og for det tredje mener vi at resultatet av vår redesign er blitt bedre og mer ryddige nettsider.

Det var de historiske båndene til Arbeiderpartiet og LO som var årsaken til byttet fra Arbeiderbladet til Dagsavisen. 5. september 1997 bar Arbeiderbladets førsteside for første gang Dagsavisen-logoen. Sjefredaktør Steinar Hansson fortalte leserne at dette var en storsatsing på å ta gode, gamle Arbeiderbladet inn i en ny tid. Man ønsket å markere avstand mellom bevegelse og en uavhengig avis. Dessverre var det mange lesere som opplevde det som en markering av avstand til dem også.

Steinar Hansson var en legendarisk meningsbærer og populær sjef i vår avis. Dessverre døde han bare 57 år gammel i 2004. Han fikk ofte æren, eller skylden, for den dramatiske endringen av Norges ledende arbeideravis. Styreprotokollene viser at det er en sannhet med modifikasjoner. Hansson ble ansatt med strategiendringen som mandat og oppgave, og det var styrets flertall som ønsket en forandring vekk fra Arbeiderbladet. Vedtakene ble for øvrig fattet mot stemmen til LOs representant, som også ba om protokolltilførsler på uenigheten.

Resultatet ble raskt at trofaste abonnenter forsvant og nye lesere ikke kom til i samme skala. Det tok tid å bygge det som mange lesere oppfattet som en helt ny avis. For de ansatte var det inspirerende med ny satsing, og mange av våre veteraner husker det som en spennende og hyggelig tid med store redaksjonelle ressurser. Men dessverre var ikke de nye kundene som etter hvert kom til villige til å betale like mye for avisen som de gamle som forsvant. I løpet av kort tid ble brukbare overskudd til store underskudd. I mars 1998, litt over et halvt år etter omleggingen, viser styreprotokollen at Steinar Hansson var i tvil. Han var åpen for å reversere hele endringen, men styret sto fast på at den strategiske retningen ikke skulle fravikes. Før året var omme tapte Dagsavisen én million kroner i måneden på driften. En katastrofal forverring fra årene før.

Først i 2012 klarte vi å snu den langvarige negative trenden til positivt driftsresultat igjen. I fjor ble gamle økonomiske synder ryddet bort da vi gjennomførte en restrukturering og emisjon som sikret avishuset over 25 millioner friske kroner. Samtidig kjøpte vi oss ut av en tyngende gammel leiekontrakt som hemmet oss vesentlig. Hittil i 2017 har vi positiv drift i alle selskaper, inkludert et lite overskudd i Rogalands Avis AS, som hadde behov for den samme snuoperasjonen som vi fra før hadde gjennomført i Dagsavisen AS.

Det nye handlingsrommet har vi blant annet brukt til en stor satsing på å nå ut til flere lesere digitalt. En av Norges mest leste saker de siste ukene, var vår reportasje om uføre Ragnhild Elisabeth Stensholt som bare har råd til å spise middag en gang i uka. Den saken er lest av over 400.000 mennesker. Forhåpentlig skal vi takket være dere lesere og en motivert stab kunne fortsette vår store, digitale vekst uten røde tall i regnskapet, men med litt mer rød pensel på våre nettsider!


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!