Jeg heier på tøffe feminister som Mina Bai, og menn som Shahram Shayganyi i det muslimske miljøet som støtter hennes kamp for likestilling. På grunn av to grupper av feminister, på ulikt historisk tidspunkt, i Norge og andre vest europeiske land, har jeg kunnet tatt som en selvfølge at jeg har kunnet leve et like spennende, morsomt og likestilt liv som menn både privat, sosialt, i utdanningssystemet, arbeidsliv og i offentligheten. Jeg har kunnet ta som en selvfølge å få bruke og utvikle mine evner. Jeg har ikke måttet kjempe for rettigheter, blitt utsatt for sosial kontroll og undertrykking, eller blitt diskriminert.
De fleste i min generasjon, og i min unge voksne døtres generasjon, har ikke engang måttet ta stilling til om vi vil kalle oss for feminister. Jeg er takknemlig overfor de kvinnene som på 20-30 tallet brøt med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, og levde ut sin seksualitet, hadde elskere, giftet seg flere ganger, og forsørget seg selv ved å være filmstjerner, smarte, kunstnere og vitenskapskvinner, spesielt etter at skjønnheten falmet. De var en del av overklassen, men de viste vei for mange. Jeg er og takknemlig overfor de mennene som aksepterte, og til og med digget disse kvinnene. De mennene, og også mennene som stod ved siden av og heiet på kvinnene som kjempet for likestilling i den andre feministiske bølgen på 1960 og 70 tallet (som var mye tøffere), har vært svært viktige for det likestilte norske samfunnet vi i dag lever i.
På grunn av kampen som disse kompromissløse feministene tok, og som også kunne være personlig belastende, har det funnet sted en revolusjon i familie og samlivsmønstre, noe som også har bidratt til likestilling og mindre diskriminering av andre grupper, som feks homofile og lesbiske. I 1973 ble feks forbudet mot homofil praksis og samboerskap opphevet. Kun 1/3 av befolkningen var for legalisering av samboerskap, tre år etter lovendringen hadde andelen økt til 2/3.
Mange kvinner i den norske muslimske delen av befolkningen nyter ikke godt av det likestilte norske samfunnet som er kjempet frem av tidligere feminister og mannlige støttespillere. Mina Bai møter motstand, også av «moderate» muslimske feminister (mange av de er veldig sympatiske). Jeg heier på Mina Bai fordi jeg tror det er tøffe feminister som henne som får til endringer i et samfunn. Kanskje er mange muslimske kvinner om noen år takknemlig overfor henne, og andre kvinner som stod på barrikadene.