Debatt

Den virkelige luksusfellen

480.000 nordmenn har for svake regneferdigheter Samtidig er flere enn 250.000 nordmenn dårlige betalere.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Å øke regnekunnskapen blant voksne nordmenn er en lønnsom aktivitet.

Ifølge analyseselskapet Bisnode har 252.000 nordmenn en betalingsanmerkning, det vil si at de ikke har betalt regningene sine og kravet har gått til rettslig inkasso. Det skyldes nok flere forhold, men det er liten tvil om at bedre kunnskaper i regning kunne hjulpet mange.

Samtidig har hele 480.000 nordmenn for svake regneferdigheter ifølge den internasjonale PIAAC-undersøkelsen, også omtalt som voksenversjonen av PISA. Her sammenliknes voksnes ferdigheter i over 30 land. PIAAC-resultatene konstaterer at manglende regneferdigheter øker sjansene for å falle utenfor i arbeidslivet. Og kanskje enda mer alarmerende; ifølge en britisk studie er regneferdigheter viktigere enn leseferdigheter for å delta i arbeidslivet.

Hverdagsregning

De fleste av oss regner hver dag. Kanskje mer eller mindre uten å tenke så mye over det; Snekkeren som skal kappe materialene sine, mellomlederen som skal sette opp ferielisten i avdelingen, butikkmedarbeideren som skal fylle varehyllene, barnehageassistenten som skal blande saft, hjemmefikseren som skal kjøpe inn parkett til stuegulv, og tilbudsjegeren som skal kjøpe inn til middag. Regning framstår ofte som rutiner og inngår i andre ferdigheter så vi ikke tenker på at vi regner. Hverdagsregning blir ikke lagt merke til. Mange undervurderer kanskje også verdien av å kunne regne for å forstå konsekvenser av renter på kredittkortet, daglig forbruk og større innkjøp.

Hvorfor er det så viktig å kunne regne?

Både hos forbrukermyndighetene, fra rettssaler og forliksråd finnes det mange eksempler på at vi blir lurt. Vi har fått råd fra banker, forsikringsselskaper og andre som tilbyr tjenester som vi ikke alltid har forstått. Når vi mangler regneferdigheter er det vanskelig å vurdere hva som er et godt råd, et godt tilbud eller en god pris på en vare. Det blir vanskeligere å ha kontroll på privatøkonomien.

Norge fikk sisteplassen i en europeisk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i 2015, over hvilke lands innbyggere som er best på planlegging av egen privat økonomi.

For nordmenn som havner i luksusfellen, kan det nok skorte både på evne og vilje til å skjønne hvorfor ting går galt. Men det er nærliggende å tro at bedre ferdigheter i regning kunne fått varselklokkene til å ringe mye tidligere.

Regning blir viktigere, også på jobben

Ny teknologi og digitalisering endrer arbeidshverdagen for de fleste av oss. Tekniske løsninger tar over deler av regneoppgavene, men dette kan faktisk føre til økt behov for regneferdigheter fordi teknologien gir oss nye oppgaver knyttet til regning. Blant annet vil tabeller og figurer som representerer komplisert regning, følge med/være integrert i mye av teknologien. Vi trenger ikke å kunne foreta utregningene selv, men vi må forstå sammenhengen og forutsetningene de er basert på.

Et enkelt eksempel er knyttet til lån. Teknologien gir oss i dag enkel tilgang på å låne penger. Vi åpner en nettside, gir informasjon, aksepterer vilkårene og trykker send. Det som før krevde møter og samtaler i banken og diskusjon om lånebelastning, gjeldsbyrde, bæreevne og risiko kan nå ta noen minutter. Uten god forståelse av renter, avdrag og grunnleggende regningsferdigheter kan vi risikere at vi ikke fullt ut har sett konsekvensene av forpliktelsene vi har tatt på oss.

Det finnes hjelp

Det finnes flere muligheter til å friske opp regneferdighetene for voksne. Regnehjelpen er et nettsted hvor du finner grunnreglene for regning, verktøy for prosentregning og kan løse oppgaver innenfor områder som jobb, personlig økonomi og reising. I tillegg kan du finne ressurser laget for foreldre som ønsker å følge sine barn i skolearbeidet.

Hvis du har betalings- eller gjeldsproblemer, kan Nav gi deg økonomisk rådgivning. Rådgivningen er gratis og hensikten er å hjelpe deg slik at du blir i stand til å styre økonomien din selv. Hvis Nav-kontoret ikke har kompetanse på alle områder, vil du få beskjed om hvor du skal henvende deg for å få den hjelpen du trenger. Mange kommuner har også slike gratis hjelpetjenester.

Kompetansepluss gir resultater

Bedre ferdigheter i regning øker muligheten til å gjøre en bedre jobb. Det viser en undersøkelse blant virksomheter som hadde gjennomført kurs i regning gjennom Kompetansepluss-programmet (tidligere BKA).

Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i regning og andre grunnleggende ferdigheter. Kompetanse Norge skal fordele rundt 180 millioner kroner til opplæring i grunnleggende ferdigheter hvert år. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i samfunns- og arbeidslivet. Andelen som søker midler til kurs med regning har vært lav i alle år ordningen har fungert, og er nå nede i 18 prosent. Det søkes om midler til over dobbelt så mange kurs i lesing, skriving og digitale ferdigheter som til kurs i regning.

Kurs i grunnleggende regneferdigheter på arbeidsplassen gjennom Kompetansepluss gir positive resultater, det viser evalueringen av ordningen. I tillegg bekrefter PIAAC-resultater at denne typen jobbrelatert opplæring er et godt tiltak for bedre ferdigheter. Annen konkret kompetanseheving på arbeidsplassen gjennom oppgaver som bevisstgjør og gir opplæring i regning anbefales også. Å øke medarbeidernes regneferdigheter lønner seg.

Mer fra: Debatt