Debatt

Den vanskelige jakten på rettferdighet

Når yrket er toppidrettsutøver, er rettferdighet satt på prøve. Disse to skiløperne vet mye om det.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Toppidrettens pris» heter en debattbok som handler om alle gråsonene og problemområdene idretten er omgitt av. Prisen kan være høy. Om en måned blir det rigget til en «rettssak» på Ullevaal stadion. Den handler altså om bruk av en salve mot solbrente lepper. Det er satt av tre dager. Er det mulig? Ja, det er det. Bruk av leppekrem er en del av toppidrettens pris. Vi befinner oss på siden av samfunnet.

Bildet til høyre oppsummerer siste skisesong. Verdens beste langrennsløpere står der med beviset etter en hundre prosent vellykket sesong. Martin Johnsrud Sundby kan oppleve det samme denne vinteren. Therese Johaug kan det ikke. Er det rettferdig?

Martin Johnsrud Sundby gjennomførte hele fjorårssesongen med visshet om en mulig dopingdom mot seg. Han valgte hemmelighold av hele prosessen. Han trodde på frifinnelse. Han fikk det underveis, men ikke til slutt. Og det er det som teller. Han er ikke dømt for dopingbruk. Han er dømt for brudd på dopingbestemmelsene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forvirret? Ja, disse nyansene forsvinner lett i støyen. Han ble utestengt for to måneder utenom sesong, men ble fratatt seieren i Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt i 2014/15. Det vil hefte ved ham for alltid. Han fulgte legens råd. Dessverre.

Therese Johaug fulgte også legens råd. Dessverre. Hun er dessuten kontraktfestet til det. Hun er foreløpig ikke dømt, bare suspendert. Men i motsetning til Martin Johnsrud Sundby mister hun minst en hel sesong. Sportslig har hun allerede fått en hardere straff enn sin mannlige lagkamerat. Er det rettferdig?

Slik sakene deres står nå, er ingen av dem tatt for juks. Det står også i dommen til Johnsrud Sundby og i påtalen fra Antidoping Norge om Therese Johaug. Kan det da egentlig kalles dopingsaker? Burde det vært kategorisert som noe helt annet?

Samtidig med disse sakene er det avslørt statstyrt doping i Russland, ikke minst under deres eget OL i Sotsji i 2014. Og da snakker vi om bevisst juks i høyeste potens. Friidretten har kastet dem ut, paralympics gjorde det samme, nå har de frasagt seg verdenscuprenn etter at 31 russiske skiskyttere står på listene over dopingmisbrukere. Men mange av disse, samt mistenkte langrennsløpere fra OL konkurrerer fortsatt som om ingenting har skjedd. Er det rettferdig?

Men mens russerne sier fra seg verdenscup i skiskyting og skøyter etter at de ble fratatt VM i bob og aking, beholder de selvfølgelig den sterkeste vodkaen: VM i fotball i 2018. Der mannen som var sportsminister da jukset foregikk, Vitalij Mutko, er øverste sjef. I går krevde han straff for de utøverne som har oppfordret til boikott av Russland. Ønsket blir neppe innfridd. Men hva er rettferdig reaksjon mot Russland?.

Slik ble idrettsåret 2016. Har det skjedd noe sportslig? Spør Johaug og Johnsrud Sundby. Finnes det en rettferdig toppidrett? Dette ble mange spørsmål. Få svar. Nå er det mange som trenger en god jul.

Mer fra: Debatt