Haugli og Brekke (Dagsavisen, 10. april). beklager at Norge ikke bruker nok penger på forskning og utvikling av kunstig intelligens. Men de er sikker på at vi bare trenger de riktige forretningsmodellene for å utnytte alle potensialer.
«Snart vil alle tjenester basere seg på kunstig intelligens», «Kunstig intelligens vil være overalt» og «Kunstig intelligens er overlegen …» Den uendelige teknofest bare fortsetter, fra datamaskiner til mobile telefoner, og fra tingenes internett og nanoteknologi til kunstig intelligens. Haugli og Brekke mener at det er bedre, fortere, og mindre kjedelig og farlig hvis vi bruker kunstig intelligens.
Bruk av kunstig intelligens og autonome systemer er ikke et autonomt tog som ikke lenger kan styres. At «kunstig intelligens vil være overalt» er heller ikke noe store teknologiselskaper skal bestemme. I Norge har vi forskningsetiske komiteer for å vurdere de utfordringer som dukker opp som følge av ny teknologi og av resultat av konfigurasjoner av den nye teknologi med andre sosiale, teknologiske og økologiske systemer. Vi har også et fungerende demokrati som kan ta opp de nye utfordringer på politisk nivå. Fordi kunstig intelligens kan være overalt er det enda viktige at vi har etiske vurderinger og samfunnsdebatter om hvor vi vil ha kunstig intelligens og hvor ikke.
Oppropet for etisk design av kunstig intelligens og autonome systemer begynner å få styrke. Teknologi er ikke verdinøytralt. Spørsmålet er: hvem sine verdier styrer forskning og utvikling av kunstig intelligens?