Først ut med strømmetjeneste lød overskriftene da Cappelen Damm avslørte sin storsatsing Storytel i forrige uke. Med skjegget i postkassa satt dem som har prøvd å få med forlagene på laget i lang tid, nemlig strømmetjenesten Ereadz.
– Det er bare tull. Vi har holdt på med dette i to år, sa Anders Storbråten i Ereadz til Klassekampen da katta var ute av sekken fredag.
Men det hjelper ikke hvor tidlig Ereadz har vært på banen. Det er likevel Cappelen Damm som kan smile over at deres løsning blir kalt den første norske bokstrømmetjenesten.
Dagsavisen er blant flere medier som har forsøkt å få ut av bokbransjen hvilke planer de har om et motsvar til de utenlandske bokstrømmetjenestene, som Scribd, Oyster og selveste Amazons nyvinning; Kindle Unlimited. Kortene ble holdt tett til brystet helt til det skjedde «en glipp», som Cappelen Damms forlagsdirektør for digitale utgivelser kalte det overfor Dagsavisen, da Morgenbladet kunne legge fram en trivelig mail fra konsernsjef i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, til kulturminister Thorhild Widvey (H).
Det er underlig hvordan slike ting gjerne sniklanseres ved «en glipp». Vet ikke norske forlag at journalister leser postjournaler? Amazons Kindle Unlimited ble også lansert ved at en testside for tjenesten ble lagt ut på nett, for så å bli slettet kort tid etter. Om det er et PR-stunt eller en glipp, er usikkert, men sikkert er det at slike glipper er effektive for å skape oppmerksomhet.
«Nå har jeg en virkelig gla’nyhet på vegne av digitale bøker!», skrev Jenssen i e-posten som begynte med et «Takk for sist!».
Her kunne man i detalj lese om planene forlaget har med sitt samarbeid med det svenske selskapet Storytel, som hittil har drevet med strømming av lydbøker i Sverige.
På én måte kan man si at det er godt at forlagene tydeligvis ikke sitter på gjerdet og venter på et eventuelt Amazon-inntog i Norge, slik mange fryktet. Men «lanseringen» av Cappelen Damms nye strømmesatsing tegner også et ganske gjenkjennelig bilde av bokbransjen.
Samtidig som man etterlyser innovatører og gründere som kan utvikle gode tjenester slik at Norge ikke skal havne i en digital baklekse, er disse lite verdt før de har med seg de store gutta på laget. Dette ser man tydelig når en aktør som Ereadz allerede for to år siden begynte å jobbe med en bok-Spotify, men blir forbigått når man presenterer Storytel som den første norske bokstrømmetjenesten.
I debattinnlegget «En lukket bransje» i Dagens Næringsliv i fjor skrev gründer bak selskapet, Anders Storbråten, at de største norske aktørene ikke ønsket å satse på digitale distribusjonsløsninger som ikke er utviklet av dem selv. «Den norske bokbransjen har effektivt nektet eksterne aktører enhver mulighet til å komme inn i markedet,» hevder Storbråten. Hvorfor det kun er Gyldendal av de tre store forlagene som velger å stå utenfor Storytel-tjenesten, og som faktisk har signert avtale med lille Ereadz, er vanskelig å vite sikkert. Selv hevder Gyldendal at det handler om at Storytels forretningsmodell ikke er god nok for verken forlag eller forfattere. Cappelen Damm på sin side forteller Dagsavisen at de er overrasket over at Gyldendal mener dette.
– Jeg ser ingen grunn til at de skal frykte noe. Tar man utgangspunkt i musikkbransjen så forstår jeg det, men bokbransjen er annerledes, og papirboken kommer fortsatt til å ha et langt liv, sa Cappelen Damms Øisten Wahl til Dagsavisen lørdag.
Verken han eller daglig leder i Storytel vil si noe om hvor mye forlag og forfattere får for strømmingen.
Cappelen Damm skal visst være i dialog med Aschehoug for å få dem med på Storytel-laget, som etter sigende skal omfatte over 20 norske forlag. Dersom de blir med, er det grunn til å tro at Storytel kan bli en bred tjeneste, selv om de foreløpig kun vil tilby bøker som er mer enn ett år gamle, for å unngå fastprisavtalen. For den jevne norske bokleser vil nok utvalget være ganske tilfredsstillende, og minne om det som allerede er å få tak i av pocketbøker. Om noen strømmetjenester for bøker skal få det til, vil det trolig være Storytel.
Kan hende de fortsatt er opptatt av etterforskningen av eventuelt prissamarbeid mellom de store forlagene, men foreløpig har det ikke kommet noen reaksjon fra Konkurransetilsynet om at Cappelen Damm som forlag, også kanskje sammen med Aschehoug, skal ha makten innen strømming av bøker. Mest sannsynlig er det helt innenfor rammene av hva som er lovlig. Men spørsmålet er hvor gunstig det er for bokbransjen at maktstrukturene som allerede finnes i markedet, forplanter seg videre til den digitale sfæren.
Daglig leder i Storytel er nemlig Håkon Havik, som har bakgrunn fra Cappelen Damm. Styreleder i Storytel AS er Øisten Wahl, Cappelen Damms digitalansvarlige. Det vil være Cappelen Damm som bestemmer hvordan Storytel-tjenesten skal innrettes. Dette gir Cappelen enda større makt enn de allerede har. I papirbokmarkedet er det Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal som er de største aktørene, og som sitter på begge sider av forhandlingsbordet når det gjelder ting som omfattes av Bokavtalen, gjennom at de eier hver sin bokkjede. Tilsyn med hvordan bransjen overholder fastprisavtalen, gjøres av et bransjeråd med representanter fra partene som avtalen angår. Med andre ord: Bukken vil sannsynligvis gå på en skikkelig karbosmell hvis han kommer nærmere havresekken. Det er liten grunn til å tro at situasjonen vil bli stort annerledes i framtida når premissene for utviklingen av norsk bokbransje fortsatt skal legges av de største forlagene.
bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no