Dette ser ut som en perfekt parole for 1. mai-toget mandag. Ei uke etter vi fikk vite at verdien av olje og gass i Barentshavet kan være dobbelt så stor som antatt. Ansvarlig minister Terje Søviknes så ut som han ikke kunne vente på å smøre seg inn i all denne oljen. På Dagsrevyen brukte han begeistret tallet «tusen milliarder» som om han kom rett fra barnehagen.
Parolen om landet som miljøsinke er imidlertid hentet fra en sju år gammel 1. mai-sak i Nettavisen. Den kom opp øverst i nettsøket om paroler og 1. mai, kanskje fordi Nettavisen er arbeiderklassens foretrukne kilde til informasjon. Vi i eliten leter som kjent andre steder. Mer grundig undersøkende journalistikk (et klikk på reklamebanneret til LO øverst på dagsavisen.no) gir mer oppdatert 1. mai-informasjon. Nå kreves det i stedet en rettferdig omstilling, med 100.000 nye klimajobber. Omtrent like mange nye jobber som er opprettet på nye Gardermoen. Uten den samme positive klimaeffekten.
Det ligger en undergangsaktig stemning over denne feiringen av nye oljereserver og dobbelt så stor hovedflyplass. I stedet for «milliarder til klimavennlig energi» har vi brukt milliarder på en større flyplass. Når jeg skriver «vi har brukt» er det fordi folket har finansiert den selv, med kjøp av pølser og bagetter. For ikke å snakke om vann. Ta fra folk vannet i sikkerhetskontrollen, selg dem små flasker med vann til 100 kroner literen etterpå. Man kan bli konspirasjonsteoretiker av mindre.
Dette forsøksvis satiriske grepet er ikke helt ute av kontroll: Da prisen på «nye» Gardermoen økte fra 6 til 14 milliarder kroner skrev Dagens Næringsliv at salget av avgiftsfri alkohol, tobakk og toalettartikler sikrer finansieringen. Flyplassen er langt på vei et eget, selvforsynt samfunnssystem. En herlig dunst av sprit, røyk, parfyme og olje sikrer en bærekraftig utvikling. Det må bare ikke forveksles med en rånete fyllefest.
På vei til påskeferien forleden fant jeg ikke flyet der jeg pleide, helt i enden av den gamle terminalen. Heldigvis hadde jeg så god tid at jeg rakk å finne ut hvor jeg skulle ha gått. Det var en så lang vandring at den minnet om å komme fram til bestemmelsesstedet på Vestlandet og gå tur «rundt Storevannet». I lengde altså, ikke som naturopplevelse. På det samme bestemmelsesstedet tar det en halvtime å gå til flyplassen, og avstanden fra innsjekk til gaten er omtrent 15 meter – fem av dem satt av til sikkerhetskontroll.
Tankene går nostalgisk tilbake til åpningen av Gardermoen, da vi hørte om hvor stort og flott det var der, og tok toget ut fire timer før flyavgang for å være sikre på å finne fram. På Romerike feires det nå at alt kommer til å ta enda lengre tid. Likheten med Romerriket er tilfeldig.