Det er systematiske forskjeller mellom øst og vest i Oslo, konstaterer NRK, men statskanalen var svakere på å forklare hvorfor det er slik. Det er blitt brukt milliarder av kroner for å motvirke sosiale forskjeller i Oslo de siste årene, men uten særlig effekt, skriver NRK.
Nå er nok ikke sannheten så entydig, men like fullt er det et interessant spørsmål hvorfor milliarddryss tilsynelatende ikke kan løse fattigdomsproblemene. Det burde sjokkere deler av venstresiden som i flere år har trodd at mer penger automatisk er lik større sosial utjevning.
En ting som NRK ikke har omtalt i tilstrekkelig grad, er at Oslo hvert eneste år får påfyll av nye innvandrere hvorav mange har svake språkkunnskaper og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
For å sette det på spissen så får Oslo hvert eneste år et stort tilsig av fattige familier som forblir fattige, som vi ikke klarer å integrere og få inn i arbeidsmarkedet. Denne dynamikken må man ha med for å forstå de sosiale forskjellene i Oslo. Man slåss i praksis mot et bevegelig mål.
For å bekjempe nyfattigdommen er vi nødt til å se det store bildet. Det dreier seg mindre om enkel omfordeling og mer om å endre grunnleggende, sosiale strukturer. Vi ser konturene av en ond sirkel: En skole som ofte svikter, høye drop-out-tall i videregående skole, et vanskelig arbeidsmarked særlig for ufaglærte, høye terskler inn til nye jobber, et støttesystem som i for stor grad passiviserer og, til slutt, det faktum at uførhet går i arv.
Risikoen for at en person blir uføretrygdet før fylte 26 år er tre ganger så høy hvis barnet vokser opp med uføretrygdede foreldre.
«En tolkning på at uføretrygd går i arv, kan være at visse sjeldne sykdommer arves, men dette spiller nok en liten rolle, fordi halvparten av unge uføretrygdede er uføre på grunn av psykiske lidelser. Det dreier seg nok mer om roller man lærer, og barn av uføretrygdede foreldre lærer seg rollen. Slik kan man si at sosial arv følger slektene», sa Petter Kristensen , forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, til Klassekampen. Dermed starter sirkelen igjen, en sirkel det vil kreve langt mer enn retorikk å bryte.