Debatt

Den nye miljøaktivisten

Næringslivet ligger langt foran det politiske landskapet i grønn omstilling.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De globale klimautfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det skaper fantastiske forretningsmuligheter, og norsk næringsliv har allerede teknologiske spydspisser i næringer hvor vi er globalt ledende.

På NHOs årskonferanse 5. januar fortalte statsminister Erna Solberg at hun ville la seg inspirere av danskenes initiativ «State of green» og gjøre Norge til det beste landet å etablere og investere i private grønne bedrifter. Innovasjon Norge fikk i oppdrag å samarbeide med næringslivet om forskning, utvikling og ny næringsvirksomhet for å lage en merkevare av norske klima- og miljøløsninger.

Det er bra, men stadig flere næringslivsledere mener omstillingen må gå raskere. Kraften og hastigheten i den grønne revolusjonen er nemlig langt større enn vi har forestilt oss. Den amerikanske professoren Tony Seba fra Stanford University går så langt som å si at alle nye biler vil være elektriske og selvkjørende innen 2030. Han argumenterer for at utviklingen i batterier, solceller, elbiler og autonome biler kan utfordre oljesektoren i størrelse innen 2030.

Mye tyder på at Seba kan få rett. Teknologiutviklingen er nå eksponentiell. Kostnadene ved solkraft er under én prosent av hva den var for 20 år siden. Det samme har skjedd for digitale sensorer, men der har det skjedd på bare fem år. Batteriutviklingen går tilsvarende raskt. Delingsøkonomiaktørene Airbnb og Uber har endret på hotell- og taxinæringen, og lignende teknologier vil kaste om på stadig flere sektorer. Næringslivet slik vi kjenner det vil endres radikalt det neste tiåret, og da gjelder det å henge med.

Utviklingen akselereres av forbrukere som ønsker mer bærekraftige løsninger, og av internasjonale føringer fra blant annet EU. For å lykkes i markedet må næringslivet operere med tredelt bunnlinje som ivaretar mennesker, klima og fortjeneste. De beste unge talentene vil neppe ønske å jobbe for noe annet enn bærekraftige selskaper.

Tall fra OECD og internasjonale rangeringer viser imidlertid at Norge henger etter. På listen over 200 av verdens største, privateide grønne selskaper – den såkalte Carbon Clean 200 – finnes ingen norske selskaper. Til sammenligning har Sverige og Danmark fire selskaper hver på listen. Kina står alene for en tredel av selskapene. Det vitner om at det er en stille og grønn energirevolusjon på gang i det som nå er verdens største økonomi. Men også innen matproduksjon, helse og havbruk skjer det raske teknologiske innovasjoner.

Her hjemme dominerer tradisjonelle sektorinteresser fortsatt den næringspolitiske debatten, og politikerne nøler i møtet med radikal omstilling. Abelias omstillingsbarometer viser at vi er en middels nasjon på innovasjon. Investeringene i oppstartsbedrifter øker, men er fortsatt langt bak land vi konkurrerer med.

Regjeringen har så langt prioritert utredninger, justeringer og noe økte midler på ordninger som fungerer. Retningen er riktig, men de raske endringene krever en mer langvarig og dyptgripende satsing på viktige og muliggjørende teknologiområder.

Norge har unike muligheter til å bli et laboratorium for nye løsninger. Skal Norge lykkes med å bygge grønn konkurransekraft må vi redesigne vårt innovasjonssystem. Vi har både infrastruktur og kompetanse til å lykkes, men det krever tøffere satsing og virkemidlene må innrettes langt mer effektivt. I tillegg til å se til Danmark, burde statsminister Erna Solberg hente erfaringer fra Storbritannia. Der har de lykkes med å etablere «katapulter» i skjæringspunktet mellom akademisk forskning og kommersialisering, og dermed skapt vekst.

Også Norge trenger ambisiøse «katapultprogram» som kan sørge for innovasjon og vekstbedrifter innen digitalisering, hav, bærekraftig sjømat, helse, fornybar energi og moderne industriell produksjon. Vi ber ikke om flere offentlige penger, men en vilje til å bruke eksisterende virkemidler smartere på områder hvor Norge allerede er gode og hvor vi får størst effekt for både næringsliv og samfunn.

Miljøorganisasjonene har lenge etterlyst det grønne skiftet. Nå klatrer også næringslivet opp på barrikadene.

Mer fra: Debatt