Verden

Den nye Østblokken

Presidentvalgene i USA, Moldova og Bulgaria i november, og de antatte vinnernes vennlige innstilling til den russiske ledelsen, kan lede til en ny økonomisk maktbalanse i Nord-Europa.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Presidentvalgene i USA, Moldova og Bulgaria i november, og de antatte vinnernes vennlige innstilling til den russiske ledelsen, kan lede til en ny økonomisk utvikling i Nord-Europa.

General Radev har nettopp vunnet presidentvalget i Bulgaria. Han ønsker blant annet en slutt på EU-sanksjonene mot Russland. Etter andre runde i presidentvalget i Moldova er den Kremlorienterte kandidaten Igor Dodon ny president. Det første direkte presidentvalget i den tidligere sovjetrepublikken Moldova kan lede dette lille landet til å følge etter Storbritannia ut av EU-samarbeidet, der den har vært assosiert medlem.

EU er ikke lenge så attraktiv som tidligere. Dodon kopierer politikken i Hviterussland og Russland, og hans valg trekker landet i motsatt retning av Minsk-avtalen 1991, der Sovjetunionen ble avviklet. Nå kan presidentene i de tre tidligere sovjetrepublikkene Moldova, Hviterussland og Russland forsøke å få i stand en ny integrering, tjuefem år etter at president Gorbatsjov i 1991 mislyktes i å holde USSR samlet.

Valgresultatene i Moldova og Bulgaria kan ses som tegn på ny politisk og økonomisk integrasjon i Øst-Europa. Det ser ut til at dersom det oppstår alvorlige økonomisk kriser i postsovjetiske land, ønsker befolkningen å vende tilbake til deres felles økonomiske historie som et alternativ til den kriserammede markedsøkonomien.

Dersom Trump, Putin og EU på et tidspunkt blir enige om å fjerne de gjensidige sanksjonene helt eller delvis, kan den økonomiske situasjonen forandres. Det kan da ikke utelukkes at Russland, som leder tollunionen mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan, sammen med ivrige Moldova og andre land, igjen blir et stort marked for norske varer.

Under forutsetning av at det amerikansk-russiske forholdet blir normalisert, kommer den statskontrollerte russiske handelspolitikken trolig til å bli forsterket som følge av presidentvalgene både i mektige USA og i små land som Moldova og Bulgaria.

Akkurat nå opplever norsk eksportindustri en periode med nedgang i handelen med Russland. En del norske bedrifter har forlatt det russiske markedet, men noen er også på vei inn. Vi kan se store kvantitative og kvalitative forandringer i de norsk-russiske handelsforbindelsene. Norge står foran en periode med moderat vekst i handelen med den nye Østblokken.

Mer fra: Verden