Kultur

Den hvite tennissokken - bedre enn sitt rykte

Når den er bra nok for JFK, er den bra nok for deg og meg.

Bilde 1 av 3
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg vil slå et slag for den utskjelte hvite tennissokken. I min bok er en hvit tennissok vakker, ene og alene fordi den er så nyttig. Det er fy-fy å bruke den til annet enn sporting, sies det. Det er harry med tykke hvite frottésokker, har jeg hørt. Men der er jeg helt uenig. Den er ikke Harry, den er komfortabel. Den er praktisk også ser den smashing ut. Den hvite glippen mellom skoen og benklær er stilig synes jeg og er mer et slags statement om at ey, jeg velger selv, enn en moteglipp.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ser vi historisk på det, er den hvite tennissokken en typisk New England-greie. Det oser gamle penger, tennis, seilbåter og Hamptons av den hvite sokken. Tenk Ralph Laurens preppy stil, skorter, chinos, loafers, chucks eller seilersko, men med hvite sokker. John F. Kennedy brukte den med loafers, chinos og V-genser.

Hvite sokker var stilig også da John F. Kennedy studerte ved Harvard i 1940.
JFK med hvite sokker som student ved Harvard.

Den hvite sokken er ikke bare stilig, den er også det desidert mest praktiske å ha i skoen. For hvilke tynne sokker fungere egentlig til annet enn å begrense gnagsår? Og på vårparten når vi går inn i sesongen for brullyp, konformasjon og dåp er komfort et vikrtig element. Tennissokker er tykke nok til å gjøre jobben og sørger for en mer behagelig dag, enn med tynne sokker.

Det finnes mange varianter. Særlig i materialvalg, med mange forskjellige blandinger fra syntetisk til helt naturlig. Jeg velger alltid den av 100 prosent bomull. Alltid. Er det en materialmiks i sokken, står jeg over. Den må også være ribbestrikket med en fotseng, så sokken ligger behagelig over foten og er noe tynnere over vristen, så du får en luftig dag. Dessuten skal sokken være hvit. Ikke grå. Ikke svart. Ikke blå, mens hvit.

Hvite sokker i 1949. Her sammen med sin bror Robert.
JFK med hvite sokker til venstre, sammen med sin bror Robert i 1949.

17. mai dro jeg til med skjorte, chinos, hvite sokker og et par tan brouge, samt en tynn regnfrakk over armen. Jada, jeg vet, med seilersko hadde det sett ut som jeg var på vei til båten. Men dette er et praktisk antrekk 17. mai, ikke for pyntet, ikke for casual. De hvite sokkene var prikken over I-en der de skilte de marineblå buksene fra de brune skoene. Jeg tok turen gjennom byen og ikke ett hevet øyebryn. Ingen pekte. Ingen lo. Det er offisielt den hvite sokken er bedre enn sitt rykte. Mye bedre.

Jeg vil bare si at den hvite sokken er perfekt til alt. Og når JFK kunne bruke hvite sokker, er det innafor også for deg og meg.

Mer fra: Kultur