«Vakler videre» og «havaristen» var noen avistitler om Senterpartiet etter stortingsvalget i 2013.
I kjølvannet av tapt regjeringsmakt var Sp i full splittelse og drevet av bitter maktkamp. Velgerne var ikke imponert. Partiet duppet ned på firetallet på meningsmålingene.
Men vissent gras har blitt grønt på den andre siden av stortingsperioden. Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er en av få partiledere med grunn til å fnise ett år før valget: Sp er Norges fjerde største parti og ligger stabilt på sekstallet på meningsmålingene. Sp alene blant småpartiene om å gå konsekvent klar av sperregrensa.
Det bør bekymre særlig to partier: KrF og Frp.
Den mest åpenbare årsaken er at KrF lekker velgere til Senterpartiet. Ifølge Poll of Polls viser bakgrunnstall fra de siste meningsmålingene at Sp henter flest velgere fra KrF. Deretter fra Arbeiderpartiet og Høyre. Dette er imidlertid ikke eksakt vitenskap: Når man bryter ned meningsmålinger så detaljert, er utvalgene små og feilkildene store. Men det gir en pekepinn, noe Knut Arild Hareide bør være smertelig klar over.
Selv om KrF og Sp for tida står på hver sin side av midtstreken i norsk politikk, er de fortsatt de likeste i landet: For distrikt, for landbruk, glad i frivillige, kritisk til EU, pro bistand, konservative i ruspolitikken og i verdispørsmål, for å nevne noe. For velgeren er altså ikke overgangen så stor. Det er særlig to beveggrunner som kan vippe en KrF-velger fra Hareide og over i armene på Vedum: Den ene er distriktsvelgeren som er lut lei av dagens regjering, for ikke å snakke om Frp. Han er trøtt av å være medansvarlig for regjeringens sentraliseringspolitikk og liberalisering av landbruket, og tror Sp gir bedre odds for et regjeringsskifte og ny annen kurs enn KrF. Den andre årsaken er den konservative velgeren som synes KrF er for myke i innvandringsspørsmål. Også for denne gruppa har Sp klart å posisjonere seg: Partiet ligger tett opp til Frps innvandringslinje, noe som ble tydelig i våres da Stortinget behandlet asylinnstramningene. Det var Sp, sammen med Arbeiderpartiet, som sikra regjeringen flertall for noen de mest kontroversielle innstramningsforslagene. Ikke KrF, ikke Venstre.
I Frps tilfelle viser bakgrunnstallene tilnærma null velgerutveksling med Sp. Likevel truer den grønne fare Frp. Med Frp i regjering er Sp det eneste motmakt-partiet som klarer å profilere seg som anti-establishment.
I reform etter reform roper Sp om sentralisering, mens Frp-erne må forsvare flytting og nedleggelser av alt fra politistasjoner og sykehus, til militærbaser. I EU og EØS-saker er det Sp som forsvarer den norske selvråderett, mens Frps stortingsrepresentanter piskes på plass og må si ja til å avgi suverenitet til EU i spørsmålet om EUs finanstilsyn.
Sentralisering og EU-sak er for Sp det innvandring er for Frp: Paradegren nummer én og svært velgermobiliserende. Men dersom EUs innstramning i asylpolitikken virker, og asyltallene til Norge forblir lave, er det ikke gitt at valget blir et spørsmål om innvandring. Det er derimot helt sikkert at diskusjonen om EU/EØS og sentralisering bare så vidt har begynt. To stikkord: Brexit og kommunesammenslåing.
Fredag er siste frist for frivillig sammenslåing. En uke før fristen hadde bare 68 kommuner vedtatt å slå seg sammen. Skal dette bli Jan Tore Sanners prestisjereform, må antallet øke betraktelig. I oktober skal Fylkesmennene legge fram sine forslag til ny struktur. Det blir bråk. I mars skal regjeringen sende sin proposisjon til Stortinget. Det blir mer bråk. I juni, tre måneder før valget, skal Stortinget vedta kommunereformen. Det blir enda mer bråk. Hvis det blir slik at politikerne i Oslo sitter å tegner og tvinger igjennom et kommunekart mot folkets vilje, kan man like så godt legge ballen på straffemerket for Vedum.
Det er lite sannsynlig at Frp-velgere bytter politisk side og heller vil ha Jonas enn Erna i regjeringskontoret i september 2017. Men blir de misfornøyde nok, setter dem seg i sofaen på valgdagen. Sp oppnår sitt mål, nemlig et regjeringsskifte.
Før kommunevalget i 2015 hadde Sp en hårete ambisjon: De skulle bli større enn Frp. Det klarte de nesten. Et prosentpoeng og 23.452 stemmer skilte dem. Vedum har ikke turt å gjenta samme ambisjon for 2017, men flere senterpartister lefler med tanken.
Tidligere Frp-politiker, nå First House-rådgiver, Tor Mikkel Wara, spådde i podkasten «First Cast» at Sp kan klare 10 prosent ved neste års valg. Det er vanskelig å spå – særlig om fremtiden – men med 105 ordførere og 96 varaordførere, en politisk konjunktur som gir medvind, et ungdomsparti i sterk vekst og en partileder med selvtillit, gir det Sp god grunn til å drømme om å bli Norges tredje største parti.