ANNONSE

11-12-2013

Den første julen uten deg

Virkelighetens familieliv er ikke alltid harmonisk. Ikke alle gleder seg til jul. Ikke alle ønsker kan oppfylles.

Årets siste måned er noe for seg selv. Desember kommer på den mørkeste tiden av året, lastet med adventslys, stjerner og glitter. Det er uker fylt av juleønsker, og spørsmål om hva vi ønsker oss til jul. Men det er ikke alle ønsker som kan oppfylles. Kanskje var det et forhold som gikk i stykker, en trygghet som ble borte, eller savnet av noen vi ikke skal være sammen med. Det er ikke alle som gleder seg til jul. Dette kan være vanskelig å ta inn over seg midt i vår egen førjulslykke.

Vissheten om at vi tilhører en familie er viktig, og i julen er familieidyll i fokus. Julen er full av dager hvor det er tid til å være sammen. Vi inspireres og oppmuntres til å planlegge hyggelige aktiviteter, gi hverandre gaver, spise gode middager og ha fokus på våre nærmeste.

Men virkelighetens familieliv er ikke alltid like harmonisk. Hvert år er det mange tusen barn og voksne som opplever samlivsbrudd. Det er sterke følelser, uro, konflikter og usikkerhet i mange hjem. For noen ender dette med at familier oppløses, og en er ikke lenger en sammensveiset enhet som skal feire de store dager sammen. Etter bruddet vasser barn og voksne likevel videre i forventninger om at julen skal være en deilig familiehøytid, til tross for at deres egen familie har gått fullstendig i stykker. Ett hus er blitt til to hjem, og barnet skal sendes som en julepakke mellom de voksne i årene framover. Hvordan blir julen nå? Desember er den rare måneden hvor så mye forsterkes. Det gode blir ekstra godt og det vonde blir ekstra vondt. Vårt forhold til familien blir så synlig.

Etter bruddet forsøker vi voksne å organisere det nye livet. Vi har dårlig samvittighet fordi vi ikke klarte å holde familien samlet, og nå skal vi håndtere alt det ukjente. Det avtales uker med barn og uker uten barn, og ferier og høytider skal heretter fordeles på best mulig måte. En jul hos mamma, og en jul hos pappa. Vi tenker jo at en avtale skaper et visst system når alt annet føles kaotisk. Likevel finnes det ikke noe stykke papir som kan beskytte oss mot den smerten vi kjenner når de store dager nærmer seg, og vi ikke skal være sammen med våre egne barn.

Den som selv har opplevd et samlivsbrudd vet at den aller første julen uten barn gjør ekstra vondt. Julen har jo fram til nå vært en familiehøytid. Mange voksne mener til og med at julen ble noe ekstra spesielt etter at de selv ble foreldre, fordi egne barndomsminner om forventning, spenning og glede ble noe som de fikk gjenoppleve på nytt. Det er en overgang å gå fra å være en familie til å bli alene igjen. En jul uten egne barn blir derfor noe som rører ved følelser dypt inne i oss, og det blir vanskelig å finne glede med jul rett etter et samlivsbrudd.

Min første jul uten barn ble en annerledes jul. Familietradisjoner ble lagt bort akkurat det året, og jeg var sammen med en god venninne på julaften. Vi var to mødre uten barn den kvelden. Familiemiddag ble erstattet med venninnemiddag. Sølvguttene som sang julen inn, ble erstattet med en god film. Vi la oss tidlig, og begge syntes det var godt å få dagen unnagjort. I ettertid er jeg takknemlig for at ingen presset meg til å feire tradisjonell jul, og det var godt at mine nærmeste forsto at jeg måtte gjøre noe annerledes akkurat det året.

Tiden leger noen sår, og nå noen år senere vet jeg at julaften kan være fin, både med og uten barn. Det er likevel viktig at vi får lov til å være ærlige om at noen høytider er vonde å komme igjennom. Det som likevel ikke er lov, er å gi barnet dårlig samvittighet. Ingen barn skal noen gang føle dårlig samvittighet for at de feirer annenhver jul sammen med henholdsvis mamma og pappa. Barna skal ha det fint, uavhengig av hvem de er hos, og vi skal ikke tynge dem med at vi savner dem når de er i sitt andre hjem. Det er nok savn for barn i brudd; ofte savner de pappa når de er hos mamma, og er de hos pappa er det mamma som savnes. Savnet blir gjerne ekstra sterkt på slike dager.

Da er det viktig at vi voksne legger bånd på våre egne såre følelser, og at vi forsøker å støtte våre barn. I stedet for å si at vi savner barna, kan en heller fokusere på hvor fint det blir når vi ses igjen: «God jul lille venn! Kos deg i julen! Dere får det helt supert, og så gleder jeg meg til vi ses om noen dager.» Hører du stemningen? Å glede seg har et positivt fortegn. Å savne er trist. De triste følelsene bør vi voksne alltid håndtere på egen hånd.

Det er ikke alle ønsker som kan oppfylles selv om det er jul. Jeg ønsker likevel alle som leter etter julegleden lykke til i årets siste måned. Jeg håper at dere som har gått fra hverandre kan ha barnet i fokus og være fleksible, rause og vise omtanke for hverandre. I år er det den ene av dere som er heldige og har barn på julaften, neste år er rollene byttet om. Sammen kan dere likevel gjøre mye for at barnet får en fin jul hvert eneste år framover.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!